En rekke begreper er knyttet til ulike epidemiologiske design, noen mer detaljerte enn andre, men uten at det automatisk øker forståelsen for faget. Emile Saad reagerer på at jeg presenterer de analytiske design som retrospektive (pasient-kontroll) og prospektive (kohort) studier.
Med hensyn til måten data samles inn på, har Saad rett i at pasienter kan inkluderes etter hvert som de blir syke, i en pasient-kontroll-studie – altså prospektivt – og at man kan identifisere og klassifisere personer som eksponerte eller ikke ved å finne frem til hva de foretok seg lenge – eventuelt årevis – før en kohortstudie ble planlagt igangsatt. Førstnevnte omfattes i og for seg av det jeg beskriver som den kombinerte pasient-kontroll- og kohortdesign. Den andre valgte jeg å betegne som en historisk prospektiv (kohort) design i motsetning til Saad som foretrekker retrospektiv kohort. Begge betegnelsene har sine tilhengere og det er derfor ingen grunn til å reagere negativt i den grad han har gjort, eller rope opp om en «grundigere ekstern fagvurdering av innsendte manuskripter».
Jeg valgte retrospektiv versus prospektiv som betegnelse på de to design ut fra hvilke spørsmål den enkelte studien er ment å besvare, dvs. måten data analyseres på. Pasient-kontroll-studien tar utgangspunkt i at et antall syke – samlet inn på en eller annen måte – holdes opp mot et antall friske kontrollpersoner i håp om å finne svar på spørsmålet: Hvorfor oppstod denne sykdommen? Og da må man nødvendigvis søke bakover i tid (retrospektivt) med tanke på mulige etiologiske eksponeringsfaktorer. Omvendt i kohortstudier – historiske eller samtidige – ønsker man å finne svar på spørsmålet: Hva kan denne eksponeringen med tiden føre til? – altså prospektivt. Annerledes er det ikke.
Saad beklager seg til slutt over at jeg skiller mellom observasjonsstudier på den ene side og intervensjoner – som oftest er randomiserte kontrollerte undersøkelser – på den annen. Det må i hvert fall kunne hevdes som et akseptert skille av et samlet fagmiljø?
