I Tidsskriftet nr. 28/2002 omtaler Ragnar Bye metanolanalyser i sprit mistenkt for innhold av metanol (1).
Det gis ingen beskrivelse av hvordan analysen skal utføres, men det argumenteres for at dette bør offentliggjøres slik at den kan brukes som hurtigmetode ved akuttmottak o.l. for rask bekreftelse ved mistanke om metanolforgiftning.
Å offentliggjøre en slik metode som «alle» kan utføre, vil raskt åpne for «alternativ import» av sprit igjen. En diskret forsendelse av metoden til helseinstitusjoner, uten noe blest om saken, vil tjene hensikten uten å føre til gjenoppblomstring av spritsmuglingen.
Det vil etter min mening være en stor fordel for den samlede helse i den befolkningsgruppen som normalt lar seg betjene av «alternativ spritimport», at salget endres fra de store mengder smuglersprit vi har hatt de siste årene med de tilhørende problemer av alle slag, til den mer kontrollerte omsetning i de lovlige kanaler. Her er kvaliteten utvilsomt bedre.
En offentliggjøring av en brukbar metode for metanolanalyse vil åpne for mye «kjøkkenkjemi» og rask økning i spritsmuglingen igjen. Kontrollmetoden brukt i disse miljøene vil heller ikke være så kvalitetssikret at den vil gi noe trygt vern mot nye metanoluhell.
En rask metanolanalyse brukt av fagfolk med opplæring i akuttmottak o.l. vi være fornuftig, men en offentlig tilgjengelig metode vil føre utviklingen i feil retning.
