I en leder i Tidsskriftet nr. 28/2002 omtaler redaktøren skattefritaket for behandlingsforsikringer som innføres fra årsskiftet (1). Hun kritiserer ordningen og skriver bl.a.: «Når det er kø for å få behandling i Norge, og man forsikrer seg for å unngå å stå i den køen, så er det åpenbart at de som har forsikring vil få lov til å snike i køen. (…) Det hevdes også at hensikten ikke er å skyve noen ut eller bakover i køen, bare «utnytte ledig kapasitet». Men hvis det fantes ledig kapasitet, ville det vel heller ikke vært noen kø?» Redaktøren har nok hatt skylappene på da dette ble skrevet. Som leder for Storebrand Helseforsikring ønsker jeg derfor å informere Tidsskriftets lesere om vår policy på dette området.
Vi skaffer våre kunder rask behandling når det gjelder elektive, somatiske lidelser, med garantert kort ventetid. Ved sykehusinnleggelser sørger vi for dette ved hjelp av et nettverk på over 40 private sykehus i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Storbritannia. Vi bruker ikke norske offentlige sykehus – selv om vi vet at mange av dem har ledig kapasitet.
Ved å gjøre det på denne måten har vi en vinn-vinn-situasjon: Våre kunder får svært rask behandling, i et annet system enn det offentlige, de fleste i utlandet. Dermed slipper våre kunder å vente. Samtidig rykker de som står i den norske køen fremover. I tillegg slipper den norske stat å betale for behandlingen.
Altså – ingen køsniking!
Til redaktørens kommentar om ledig kapasitet: Selvsagt finnes det ledig kapasitet i norske sykehus i dag. Kapasitet som ikke brukes fordi sykehusene ikke har penger til å bruke den.
Vi har et offentlig helsevesen som fungerer meget bra på mange måter: To tredeler av ca. 700 000 sykehusinnleggelser i Norge skjer som øyeblikkelig hjelp. Dette er norske sykehus organisert for – og de fungerer strålende! Mange pasienter får også elektiv behandling raskt, men dessverre er det for mange som venter lenge. Privat helseforsikring er et supplement til det offentlige helsevesen – og vil aldri være noe annet. Som et supplement kan privat helseforsikring bli en del av løsningen på helsevesenets problemer.
