Tidsskriftet har fått ny design, men har fortsatt samme målsetting
Karl Marx er ikke hyppig sitert i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Men når Tidsskriftet fra dette nummeret gjør en redaksjonell omlegging, kan det være på sin plass å vise til nettopp Marx. Det er ikke fordi endringene er revolusjonære, men fordi Marx hadde klare oppfatninger om hvordan produkter kunne forbedres. Forbedringer skjer ved planlegging og systematisk tenkning, og ved prøving, feiling og læring.
Fra jeg overtok som redaktør for et år siden har vi samlet en rekke konstruktive tilbakemeldinger fra lesere. For Tidsskriftet er – og skal forbli – lesernes, dvs. legenes blad. Svært viktige innspill kom da Tidsskriftets faglige medarbeidere var samlet på et møte våren 2002. Deretter har redaksjonen hatt ekstern profesjonell hjelp til å omsette det leserne ønsket til en ny design.
Men når Tidsskriftet nå fremstår i ny drakt, betyr det ikke at snittet er perfekt, at løsningene er feilfrie eller at resultatet er fullkomment. Noen overordnede beslutninger er fattet når det gjelder disposisjon av stoffet og visuelt uttrykk, men det er mange detaljer som må justeres. Disse justeringene vil vi gjerne gjøre sammen med leserne, og det er derfor opprettet et eget felt for kommentarer på Tidsskriftets nettside www.tidsskriftet.no
Endringene har hatt tre viktige målsettinger. For det første å lage et tidsskrift som skal beholde sitt særpreg som et seriøst fagtidsskrift skrevet av og for leger, samtidig som det skal ha et mer moderne preg. For det andre å gjøre den store mengden av skriftlig materiale med høy kvalitet mer tilgjengelig for leserne gjennom bruk av visuelle hjelpemidler som figurer, faktabokser etc. En siste viktig målsetting har vært å gjøre Tidsskriftets spalter lettere tilgjengelige for stoff som har interesse for leserne, men som ikke alltid har funnet sin naturlige plass, f.eks. kortere notiser og observasjoner fra praksis og faglige artikler om helsepolitikk, ledelse og organisering mv. Dette er ikke nytt, det er snarere et forsøk på å reetablere en gammel praksis. Å formidle både medisinsk vitenskap og medisinsk praksis, å forene legevitenskap og legekunst har vært en målsetting helt siden den første utgaven av Tidsskriftet så dagens lys for 122 år siden (1).
For å få dette til har vi gjort noen endringer i Tidsskriftets oppbygging, og vi har endret navn på og innhold i seksjoner og spalter. Grovt sett er følgende gjeldende fra 2003: Stoff som omhandler diagnostikk og behandling av sykdom, plasseres i seksjonen Medisin og vitenskap. Det er opprettet en ny seksjon – Profesjon og samfunn – for artikler som omhandler virksomheten som lege, altså alt fra helsetjenesteforskning, juridiske råd og legeetikk til artikler om legerolle, helse-, forsknings- og utdanningspolitikk, medisinsk historie, medisin og kunst samt personlige opplevelser, ledelse og organisering. Personalia-stoff er skilt ut som egen seksjon – Oss imellom. Noen seksjoner har forandret navn. F.eks. er det som tidligere het Redaksjonelt endret til Leder og Korrespondanser er blitt Brev til redaktøren. Videre har vi lagt større vekt på medisinsk nyhetsstoff, og det er opprettet en egen spalte for internasjonal medisin. Jus og etikk er skilt fra hverandre – juridiske spørsmål beholder navnet Rett og urett, etikkspørsmål tas opp i kronikker.
Hvert nummer avrundes med tre sider av en litt annen karakter enn det man finner ellers i bladet. Interessant stoff fra tidligere utgaver av Tidsskriftet – enten det er ti, 50 eller 100 år gammelt – presenteres i spalten Tidligere i Tidsskriftet. Helt til slutt inviteres en gjesteskribent, fortrinnsvis en som ikke er lege, til å komme med synspunkter på leger og helsevesenet (2).
Utseendemessig er det lagt vekt på å gjøre stoffet oversiktlig og mer leservennlig. Hver seksjon har fått sin faste farge, og alle sider har fått en sideoverskrift slik at det skal være lettere å orientere seg i bladet. Bilder, illustrasjoner og farger brukes i større grad. Det er gjort både for å lage et innbydende utseende som skal gi leseren en god opplevelse, men ikke minst for å få formidlet kunnskapen på en effektiv og god måte (3). Lesbarheten har hele tiden stått i fokus. Derfor har vi valgt et hvitere og noe mindre blankt papir enn tidligere. Det er også gjort typografiske endringer for å bedre lesbarheten. Omslaget er blitt litt stivere og har fått miljøvennlig maskinlakk istedenfor UV-lakk.
Men forsidene vil ha samme ambisjon som tidligere, nemlig å uttrykke kvalitet og tidløshet i forhold til dagsaktuelle nyhetsmedier og å bygge bro mellom medisinen og de humanistiske fag. Bildet vil fortsatt være hovedelementet på forsiden, og det vil kommenteres på side 3 i Tidsskriftet. Samtidig har forsiden fått fast form, og det vil stå stikkord om nummerets innhold der. Sist, men ikke minst, har vi tatt konsekvensen av de muligheter elektronisk publisering gir. En enda større interaksjon med Internett-utgaven av Tidsskriftet gir oss en unik mulighet til å gi våre lesere det best mulige tilbud (4).
