Verdens helserapport 2002 har laget rankinglister over 26 ledende årsaker til sykelighet og dødelighet relatert til geografi og utvikling. I fattige land er undervekt den største trusselen mot folkehelsen, men i Vesten er alkohol og tobakk økende helsefarer.
Den årlige helserapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som ble lagt frem 30. oktober, oppfordrer både regjeringer, nasjoner og enkeltmennesker til å rette oppmerksomheten mot sentrale risikofaktorer som er av betydning for den skrantende helsen i verden (1). Ifølge WHO er det mulig å øke forventet levetid med 5–10 år dersom alle krefter i den enkelte region går sammen om å bekjempe helsetruslene.
Det ligger et omfattende forskningsmateriale til grunn for rapporten, ifølge WHO, som understreker at målet med prosjektet er å øke verdensbefolkningens kunnskaper om hva som er de viktigste årsakene til dårlig folkehelse (se rammen).
Hovedbudskapet i rapporten er at helseplanlegging og forebyggende helsearbeid må være tuftet på en klar forståelse av sammenhengen mellom risikofaktorer og funksjonssvikt/sykdom, noe som også blir understreket av Ezzati og medarbeidere i en artikkel i Lancet (2) som redegjør for den vitenskapelige plattformen for WHO-rapporten. Samtidig blir det påpekt at enkle forebyggende tiltak ofte er av størst verdi for å bedre folkehelsen.
Forfatterne har estimert hvordan og i hvilken grad ulike risikofaktorer påvirker folkehelsen i ulike deler av verden. De har samlet inn og sammenholdt epidemiologiske data fra 14 regioner med 26 utvalgte risikofaktorer, inkludert feilernæring, tilgang til rent vann, sanitærforhold, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå, usikker sex og tobakk og alkohol. Ut fra dette har man blant annet regnet ut hvor stor prosentandel av befolkningen som er eksponert for ulike typer helsefarer.
Beregningene viser at de største helserisikoene på verdensbasis er knyttet til undervekt hos mor og barn (9,5 % er eksponert), usikker sex (6,3 % eksponert), høyt blodtrykk (4,4 % eksponert), tobakk (4,1 % eksponert) og alkohol (4,0 % eksponert).
I verdens fattigste regioner er undervekt, ernæringssvikt, usikker sex, urent vann, dårlige hygiene- og sanitærforhold og forurensning fra brenselsstoffer de viktigste årsakene til dårlig helse, mens i industrialiserte land dominerer alkohol, tobakk, høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå.
I en kommentarartikkel i Lancet (3) blir Verdens helseorganisasjon berømmet for sitt arbeid med å kartlegge, tallfeste og rangere risikofaktorer og risikoindikatorer. Dette er en ny og konkret måte å regne på, og viser at forholdsvis enkle og gjennomførbare tiltak som å øke forbruket av frukt og grønnsaker globalt gir større helsegevinst enn å senke kolesterolverdien til 3,8 mmol/l i den vestlige verden. Samtidig blir det stilt en rekke metodologiske spørsmål ved beregningene som er lagt til grunn for forskningsprosjektet, den statistiske holdbarheten av estimatene samt tolkingene av disse. Dette gjelder blant annet angivelsen DALY (disability-adjusted life years), dvs. sykdomsjusterte leveår. Ut fra disse forholdene må den foreliggende WHO-rapporten betraktes som et første skritt fremover i arbeidet med å kartlegge og rangere helserisikoer, mener lederskribenten.
