Konvertering av atrieflimmer til sinusrytme er ikke bedre enn behandling som gir kontroll av hjertefrekvens, viser to ferske studier.
Ved atrieflimmer ønsker man å oppnå stabil sinusrytme ved elektrisk eller medikamentell konvertering og profylaktisk bruk av antiarytmiske legemidler (rytmekontroll). Alternativt kontrolleres ventrikkelfrekvensen ved å blokkere AV-knuten med frekvensregulerende medikamenter, i sjeldne tilfeller ved ablasjon («brenning»), som gjør pasienten avhengig av pacemaker.
I en amerikansk studie (1) med mer enn 4 000 eldre pasienter (gjennomsnittsalder 69,7 år) med vedvarende atrieflimmer døde i oppfølgningsperioden 356 av dem som ble randomisert til rytmekontroll og 310 av dem som ble randomisert til frekvenskontroll (femårsmortalitet henholdsvis 23,8 % og 21,3 %, p = 0,08). Det var flest sykehusinnleggelser og legemiddelbivirkninger i den første gruppen. I en tilsvarende nederlandsk studie (2) med 522 pasienter inntrådte død av kardiovaskulær årsak, hjertesvikt, tromboemboli, blødning, implantasjon av pacemaker eller alvorlig legemiddelbivirkning hos henholdsvis 22,6 % og 17,2 % i hver gruppe.
– Studiene viser at frekvenskontrollerende behandling i hvert fall ikke er dårligere enn behandling rettet mot å beholde pasienten i sinusrytme, sier overlege Halfdan Aass ved Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet, som påpeker at de to studiene omfattet eldre pasienter med vedvarende (ikke paroksystisk) og gjentatte episoder med atrieflimmer. Bare 60 % og 40 % i gruppene som fikk behandling for rytmekontroll, hadde sinusrytme ved studienes avslutning, så det er fortsatt behov for bedre rytmekontrollerende medikamenter med færre bivirkninger, sier Aass, som minner om behovet for aktiv og godt kontrollert antikoagulasjonsbehandling.
