Per Sollie døde 25.8. 2002 etter en vanskelig sommer, bare 63 år gammel. Han var da kommunelege I og helsesjef i Sørfold kommune. Med ham forsvant ektemann, far til fem, administrativ leder for helseetaten, en høyt verdsatt kollega og et fast holdepunkt for kommunens innbyggere i alle livets faser.
Fra han kom til Sørfold i 1984 representerte han stabilitet, omsorg for enkeltpasienter og engasjement, spesielt for innbyggerne på «nordsia». Han var den typiske allmennlegen fra sin generasjon, stabil, forutsigbar, lojal til det ytterste mot pasienter og det han oppfattet som sine forpliktelser. Bortsett fra et kortvarig opphold på fire år som spesiallege i Arbeidsdirektoratet i Oslo, var han distriktslege fra han tok eksamen i Oslo i 1964 og til han gikk bort, og alltid i Salten, med Hamarøy, Tysfjord, Sørfold og vakt andre steder når behovet var prekært. Uten at han sa så mye om det, var han sterkt bundet til Buvåg, Goigi, Linna og til alle kroker i Sørfoldfjorden, med fiske, jakt og Blomøy.
Som lege stod han for individualisert behandling basert på personlig kjennskap til den enkelte pasient, han bygde tillit og beslutningsgrunnlag ved tett oppfølging, og han hadde 40 års praktisk erfaring å støtte seg til i møtet med skiftende faglige «moteretninger».
Han vil bli husket for mange og lange sykebesøk til alle avkroker i en stor kommune, for et aldri sviktende engasjement for veteranbåtlaget og Blomøy, og han vil bli husket for alle spørsmålene han etterlot til oss.
For oss som er igjen og skal forsøke å føre det beste av dette videre, er det fortsatt et tomrom på kontoret og en uro omkring vår egen rolle, som kolleger, venner og ansatte. Om hva som kunne vært gjort annerledes, om hjelperens hjelpeløshet, om alle de ulike følelser villet død skaper, og en uro for alt vi ikke forstår.
«No stormar all mi einsemd mot si grense. Mitt liv var draum forutan dagklår visse Og difor eig eg ikkje jorda meir – Men livet skal eg aldri, aldri misse –»
Tor Jonsson
