Egil Haug hadde i Tidsskriftet nr. 9/2002 en god og systematisk artikkel om behandling av hypotyreose (1). Artikkelen hentet jeg frem i forbindelse med følgende problemstilling:
Pasienten er en ca. 40 år gammel kvinne, som siden 1998 har vært behandlet for hypotyreose, klinisk kjemisk optimalt behandlet, men klinisk fortsatt hypotyreot, noe hun sterkt ønsker å gjøre noe med. Første tiden var hun lett overbehandlet, noe hun husker tilbake på med tilfredshet. Derfor ønsker hun å øke dosen med Thyroxin-Natrium til samme nivå som under overbehandlingen. Det vil gjøre at hennes FT4-nivå blir lett forhøyet, og TSH vil bli < 0,5 mIE/l.
I min søken etter optimale tiltak, er det argumentert for at denne gruppen kan overbehandles noe, slik at FT4-nivået blir lett forhøyet, og TSH < 0,5 mIE/l, og at dette gjennomføres ved noen poliklinikker. Men det er også argumentert for at det skal man ikke gjøre, noe jeg opplever Haug gjør (1).
Er det medisinsk forsvarlig å overbehandle denne gruppen, eller skal man i stedet bruke kombinasjonsbehandling med L-tyroksin og trijodtyronin, og er dette noe man kan styre med i allmennpraksis?
