Stinn av tillit

Helsekonsern

Siste skudd på stammen er vervet som konserntillitsvalgt for Helse Sør RHF. Ved å innføre ordningen ønsker det regionale helseforetaket å sikre at samarbeid mellom ledelse og medarbeidere kommer inn i strukturerte former. Hensikten er at de konserntillitsvalgte skal ivareta medarbeidernes interesser overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå, og som har betydning for medarbeiderne i konsernet (1).

Til sammen bærer seks ansatte i Helse Sør tittelen konserntillitsvalgt. De kommer fra hovedsammenslutningene av arbeidstakerorganisasjoner og representerer 23 000 ansatte i foretakene. Terje Keyn er valgt på vegne av Akademikerne og 2 600 ansatte, hvorav nærmere 80 % er medlemmer av Legeforeningen. Han sitter kloss inntil makten, i Helse Sørs lokaler i Skien, og vervet krever ham på heltid.

– Primært skal vi sikre de ansatte medbestemmelse. Det gjør vi blant annet ved å ha løpende kontakt med medlemmene, drive rådgivning og komme med innspill overfor regionsadministrasjonen, som å orientere om potensielle problemer, foreslå strategier og metoder for å involvere de ansatte og bygge bro mellom helsevesenets kultur og den bedriftsøkonomiske kultur. Jeg skal rette meg mot medlemmene i helseforetakene, Akademikerorganisasjonene sentralt og mot administrasjonen i Helse Sør, forklarer Keyn. – I tillegg er det viktig å samarbeide med de konserntillitsvalgte fra de øvrige organisasjonene.

Han synes Helse Sør er en foregangsorganisasjon siden den spytter i nærmere 4,5 millioner kroner i en slik ordning.

Keyn betrakter seg som en ambassadør, i betydningen utsending, for medlemmene i Akademikerne. – Jeg trenger god kontakt med dem for å skaffe meg førstehåndsinformasjon om hva som rører seg i helseforetakene, og jeg må ha innsikt i hva moderforeningen mener om dette og hint.

Han skjeler til rollemodellen til fylkeshovedtillitsvalgte når han skal forme sitt nye verv, og gir honnør til kirurgen Stein Øverby som var konstituert i vervet i tre måneder. Han banet vei, skaffet kontakter og etablerte strukturer.

Keyn utviser ikke samme entusiasme overfor den bedriftsøkonomiske assosiasjonen som følger i kjølvannet av begrepet konsern. Ikke er det norsk, og ikke har det mye med helse å gjøre. Ikke desto mindre, så er det regionale helseforetaket en konsernmodell, med styre, moderbedrift og datterbedrifter, påpeker Keyn.

– Men vi må være bevisste på at vi ikke får for mange bedriftsøkonomiske begreper og termer i helsevesenet. Jeg misliker sterkt ordvalg som produksjon av tjenester. Det blir for lettvint å overføre tankegangen fra smelteovndrift til pasientbehandling. Man må ta med flere variabler og hensyn når man behandler levende vesener enn når man har å gjøre med magnesiumbarrer, mener han.

Slik Keyn ser det, bringer ansatterepresentanter og konserntillitsvalge inn en motvekt til et bedriftsorientert perspektiv i styrerommene. – Helse Sør bærer preg av dette faglige innslaget, mener han og viser til at det er mye fag i strategidokumentet Resept 2006 (2).

Ingen hattekonflikt

Med et inkluderende vesen, en personlighet som sies å innby til tillit og samtale, gode formidlingsevner, grundighet og oversikt, høster anestesilegen fra Porsgrunn tillit fra mange hold. Han er leder av Telemark lægeforening, sitter i Overlegeforeningens styre og er ansatterepresentant i styret i Helse Sør. Nettopp sistnevnte verv vil mange mene er problematisk å skjøtte samtidig med vervet som konserntillitsvalgt, fordi han som styremedlem representerer bedriftens og ikke bare de ansattes interesser. Keyn ser dilemmaene som reiser seg ved kombinasjonen av roller, men mener at fordelene er større enn ulempene.

– Modellen har jo vært prøvd før; Rolf Utgård var både konserntillitsvalgt og styremedlem i Kværner, og det gikk jo greit, mener Keyn, og fortsetter: – Direktøren i Helse Sør bruker de konserntillitsvalgte aktivt for å få informasjon om hva som rører seg blant medlemmene, og til å gi informasjon. Hvis man bare er ansatterepresentant i styret, kommer man gjerne i annen rekke for informasjonsstrømmen og dermed fort på sidelinjen, sier Keyn. Som konserntillitsvalgt får han bedre tid til å sette seg inn i sakene, bedre oversikt og et bredere grunnlag for å fatte beslutninger.

– Jeg vil faktisk være bedre rustet til å være ansatterepresentant. Forankring i en tillitsvalgtrolle bidrar også til at man ikke blir distansert fra de ansatte. Dessuten er det vanskelig å være ansatterepresentant uten å skjele det aller minste til de ansattes interesse. Det er en gråsone der som ikke lar seg viske ut. Mye av innholdet i de to rollene er sammenfallende, påpeker han.

Han synes det er mer problematisk å kombinere vervet som konserntillitsvalgt med vervet som hovedtillitsvalgt på foretaksnivå. Derfor går han av som hovedtillitsvalgt ved Sykehuset Telemark. Han fortsetter som styremedlem i Overlegeforeningen og leder av Telemark lægeforening.

Spill som fascinerer

Terje Keyn er ingen ordinær tillitsvalgt i legenes rekker, som ofte er tidlig krøkte gjennom innsats for Yngre legers forening. Inntil han uforberedt dumpet borti tillitsvalgtarbeid i en alder av 48 år, var han «en av de vanlige, i fagforeningssammenheng totalt bevisstløse legene», som han selv formulerer det. Han tror neppe han var førstevalget da han ble spurt om å være hovedtillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Sentralsykehuset i Telemark i 1996.

Skjønt navnet hans dukket ikke helt opp fra intet: I forbindelse med omorganisering ved sykehuset hadde Keyn engasjert seg, reagert på enkelte ting og tatt bladet fra munnen. Resultatet var som forventet når man åpner nebbet. Man blir lagt merke til og valgkomiteer øyner en mulig kandidat til ett av de mange verv som skal fylles. Keyn svarte spontant ja; dette hørtes spennende ut.

Siden har det ballet på seg, med verv for så vel Legeforeningen som Akademikerne. Han fremhever som sitt vesentligste bidrag innsatsen for å etablere samarbeidet mellom de ulike Akademikerorganisasjonene i Telemark. De siste tre årene har han vært bortimot heltids beskjeftiget med tillitsvalgtarbeid. Læringskurven har vært bratt, han har hatt gode læremestre både fra egne og andres foreninger og lært mye ute i felten.

– Mange kvier seg for å ta på seg verv. Hva driver deg?

– Spillet fascinerer. Dette er sjakk i virkeligheten, man ser sammenhenger og det er tilfredsstillende å ha mulighet til å påvirke beslutninger som gjelder norsk helsevesen. Jeg deltar likevel ikke for spillets egen skyld, men for å få bidra til positive ting for medlemmer og ikke minst for befolkningen. Jeg har sittet i kjernen av sykehusene i mange år, og vet mye om hva som fungerer og ikke fungerer. Å stable sykehusreformen på beina opplever jeg som rent pionerarbeid.

Tålmodighet og støtte fra hjemmefronten kommer godt med for at Keyn skal få gjennomført et travelt arbeidsprogram. Han er far til ikke mindre enn fem sønner fra 15 til 30 år, fire fra tidligere ekteskap, samt en i nåværende samboerskap.

– Uten støtte fra familien hadde ikke engasjementet latt seg omsette i praktisk virksomhet, sier han takknemlig.

Lindrer smerter

Det blir ikke mye tid til direkte legegjerning for 54-åringen. Han er frikjøpt fra grunnstilling og pliktig utvidet arbeidstid, men har ti timer frivillig utvidet arbeidstid i uken. Da er det smertebehandling som opptar ham, som seksjonsoverlege ved Smerteklinikken ved Sykehuset Telemark.

Som ung assistentlege sverget han på at han aldri ville befatte seg med smertebehandling. Han følte seg hjelpeløs overfor kronisk plagede pasienter som det ikke fantes hjelp for. Men da han fikk spørsmålet om å arbeide med smertebehandling for tre år siden, bestemte han seg likevel for å prøve.

– Med den erfaring jeg hadde opparbeidet meg, ble det en annen opplevelse enn jeg hadde som yngre lege. I dag synes jeg det er tilfredsstillende arbeid som gir meg gode opplevelser som lege. Dette er pasienter med smerter på grunnlag av ikke-maligne tilstander som man ikke har et tilfredsstillende medikamentelt tilbud til. Man må være vidsynt for pasientens totale situasjon og finne frem til løsninger som gir pasienten et verdig liv selv om de har smerter. Det er alltid mulig å gjøre noe for pasienten selv om medikamentell behandling ikke strekker til, enten det er å vise medmenneskelighet, være deltakende eller organisere mestringsgrupper.

At det er et multifaglig område og ikke noe én lege kan avhjelpe, fascinerer Keyn. For kontakter på tvers går som en rød tråd i mye av hans virke, noe som ikke minst viser seg i innsatsen for samarbeid mellom akademikerprofesjoner ved sykehusene.

Lede, ikke sjefe

– 95 % av akademikerne ved sykehus er psykologer og leger. Vi bør samarbeide for å opparbeide tillit og troverdighet og bygge ned barrikader. Ved å belyse hvordan andre profesjonsgrupper i helsevesenet opplever forholdene, blir vi bedre i stand til å lede utviklingen. Hvis man vil forhandle i helsevesenet, må man vinne folk for seg, vise at man er i stand til å ta ledelse og til å samarbeide. Jeg tenker at man må lede mer enn å sjefe.

Hvorvidt Keyns sans for kontakter på tvers er spunnet av oppveksten i internasjo-nalt fellesskap i Storbritannia og USA, er ikke godt å si. Engelsk lå trygt på tungebåndet før han lærte seg norsk, og han mener selv han er internasjonal i tankegangen, skjønt glad i det norske. Det fremmedartede etternavnet har gammelnorsk opprinnelse og han aksler det godt – det betyr søyle.

Sansen for samstemt forening rimer også med valg av fritidssyssel. Han synger bass i koret Adventsangerne, som under Sverre Valens dirigentstokk konserterer med alt fra religiøs og klassisk musikk til innslag av folkeviser og moderne amerikanske toner på repertoaret.

– Mange av Legeforeningens tillitsvalgte fikk sin ilddåp ved forhandlingsbordet i B-forhandlingene i fjor høst. Kan endringer etter sykehusreformen bidra til et løft for tillitsvalgtapparatet?

– Reformen har allerede generert en voldsom styrking av tillitsvalgtapparatet, og vi har et fullt oppegående korps. Etter den nye hovedavtalens regulering av tillitsvalgtordningen har organisasjonstillitsvalgte bedre rettigheter enn før. Vi har også en fin stab av tillitsvalgte som vi kan rekruttere hovedtillitsvalgte fra, så det er all grunn til å se lyst på fremtiden i så måte, sier Terje Keyn.