Flere epidemiologiske studier antyder at forekomsten av autisme øker. I en ny studie fra USA er forekomsten høyere enn i undersøkelser i 1980- og 90-årene.
Studien omfattet om lag 290 000 barn i alderen 3 – 10 år i Atlanta i 1996. I alt 987 barn ble diagnostisert. Prevalensen for autisme var 3,4 per 1 000 barn (95 % KI = 3,2 – 3,6). Tilfellene ble identifisert ved hjelp av screening og gjennomgang av journaler fra en rekke medisinske institusjoner og skoler (1).
– I flere studier de siste årene er forekomsten av barneautisme tilsynelatende langt høyere enn de tallene vi opererte med for inntil 5 – 10 år siden. Det er lett å trekke slutningen om en enorm økning over en kort periode. Noen hevder at dette kan dreie seg om en epidemi, men det er flere gode grunner til å trekke påstander om en reell økning i tvil, sier professorstipendiat Eili Sponheim, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri.
– For det første er det tale om et bredt spekter av autisme- og autismeliknende tilstander. Barneautisme er en undergruppe i dette spekteret og utgjør et mindretall i studiene mens atypiske autismeformer utgjør hoveddelen. For det andre er det store variasjoner i prevalensestimat fra ulike studier på sammenliknbare populasjoner. Dessuten har prevalenstall for mental retardasjon falt i samme periode som autisme- og autismeliknende tilstander har økt. Autisme og mental retardasjon forekommer ofte samtidig, men ikke alle med mental retardasjon har autisme. Likevel vil mange med mental retardasjon skåre høyt på symptomskalaer for autisme. I den nye studien er ikke barna klinisk undersøkt. Diagnose er stilt på bakgrunn av rapporter, noe som er en klar svakhet med denne studien.
– All oppmerksomhet rundt autisme har trolig også ført til en økt sensibilitet både blant legfolk og fagfolk slik at flere blir henvist for diagnostisering, sier Sponheim.
