– Da sentralstyret forstod at Nylenna oppfattet evalueringen som mistillit, burde styret ha trukket rapporten og begynt på nytt. Det skjedde ikke.
Det sier Anette Fosse, som trakk seg fra sentralstyret. – Jeg møtte mye kritikk, men følte også at de respekterte min beslutning, sier hun etter møtet i sentralstyret 1.2. 2003
Fosse mener at sentralstyret har sviktet sin rolle som arbeidsgiver. – Dersom sentralstyret virkelig ønsket at generalsekretæren ikke skulle gå av, burde vi ha trukket rapporten og begynt på nytt. Det hadde vært den eneste måten å opptre ansvarlig på, sier hun. – Jeg beklager overfor Nylenna, Legeforeningens medlemmer og sentralstyret at jeg ikke skjønte hvor klønete og amatørmessig denne prosessen ble ført.
– Hvorfor reagerte du så sent? – Jeg forstår at noen mener at jeg har falt sentralstyret i ryggen. Det tok lang tid for meg å skjønne hvordan prosessen mot generalsekretæren kunne oppfattes. Det var Linn Getz sine seks spørsmål til prosessen på Tidsskriftets debattsider 2. januar som ble øyeåpneren for meg, sier Fosse. Getz stiller blant annet spørsmål om hvordan temaet evaluering er formulert i arbeidsavtalen, hvilken hensikt den skulle ha, hvem som skulle være informanter og hvilken status rapporten skulle få.
– Hvordan var retningslinjene for evalueringen? – Det fantes ingen retningslinjer utover at det i arbeidsavtalen står at sentralstyret via presidenten skal gi tilbakemelding til generalsekretæren gjennom en gjensidig personsamtale en gang årlig. Nylenna ble, slik jeg ser det, i all hovedsak vurdert ut fra sentralstyrets opplevelse og sett fra vårt ståsted. Vi har ikke hatt andre informanter eller data å kontrollere den begrensede informasjonen opp mot, hevder Fosse.
– Hvorfor bidrog du til et enstemmig vedtak i sentralstyret i desember hvis du følte tvil allerede under møtet i november? – Jeg har spurt meg selv mange ganger om hvorfor jeg signerte. Det handler mye om hvordan denne prosessen ble ledet. Jeg føler meg manipulert, sier Fosse.
– Hvordan håndterte du situasjonen da du erkjente at sentralstyret hadde sviktet rollen som arbeidsgiver? – Jeg bad om å få diskutere saken videre med sentralstyret tidlig i januar og hadde lange samtaler med presidenten før meklingsrunden. Jeg bad presidenten om å trekke rapporten, men det var han ikke interessert i. Han mente at prosessen måtte kjøres, sier Fosse.
– Sentralstyret avviser at det er uenighet om fag versus fagforening som ligger til grunn for konflikten.
– Jeg er uenig med sentralstyret. Nylenna ble ansatt bl.a. fordi han er en høyt profilert fagperson med lang fartstid i faglige miljøer. En av oppgavene til generalsekretæren er å representere den faglige delen av Legeforeningen. Sentralstyret har i denne prosessen lagt for liten vekt på dette, mener Anette Fosse. N. Husom
www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=449
