Etter sykmelding i åtte – tolv uker, er det bare 50 % av arbeidstakerne som kommer tilbake til den jobben de er sykmeldt fra.
Geir Riise er sjeflege i NHO. Foto E.J. Andersen
– Et inkluderende arbeidsliv bør innebære økt bruk av ordningen med aktiv sykmelding, mener Næringslivets hovedorganisasjon. Illustrasjonsfoto
– Av den grunn er det viktig å starte tidlig med tiltak for å unngå utstøtningsmekanismer på arbeidsplassene, sier sjeflege Geir Riise i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).
– Å legge forholdene til rette for bedre dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en forutsetning for å lykkes med å hindre at arbeidstakere støtes ut av arbeidslivet. Spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å skape denne dialogen, sier Riise.
Utfordre pasienten
– Vi har to forventninger til legene: At de kan bidra til å holde døren åpen for dialog på arbeidsplassen og at de stiller spørsmål til pasientene om hva de selv tror kan gjøres for å legge forholdene til rette, slik at de kan være på jobb, sier NHOs sjeflege.
Vanlig sykmeldingspraksis holder ikke døren til arbeidsplassen godt nok åpen, mener han. I dag er det kun 6 – 7 % av alle sykmeldinger som er aktive sykmeldinger.
– Å motivere arbeidstakerne tilbake i jobb på for eksempel aktiv sykmelding eller at arbeidstaker selv spør hva bedriften kan gjøre, er vesentlig, fremholder Geir Riise. – Jeg tror at det er langt flere som kan klare å jobbe litt. Aktiv sykmelding gjør det mulig å finne løsninger i arbeid, få til tilrettelegging. Legene har anledning til å utfordre pasientene på løsningsforslag. Dessuten skal alle arbeidstakere gi opplysninger om egen funksjonsevne (folketrygdloven § 8-8) for å ha krav på sykepenger, sier han.
Gi opplysninger – ikke diagnoser
Lege, arbeidstaker og arbeidsgiver har sammen et ansvar for å få en slik dialog Riise etterlyser. Ofte må det oppmuntring til for at arbeidstaker skal søke tilbake til aktivt arbeid (1 ).
– I NHO-systemet ønsker arbeidsgiverne å bli målt på hvor gode de er til å ta denne dialogen. Arbeidsgiverne er ikke ute etter diagnoser, men ønsker opplysninger fra legene om hvilke arbeidsoppgaver pasienten ikke kan gjøre ut fra medisinske forhold, understreker Geir Riise.
– Der hvor arbeidsmiljøet er problemet i forbindelse med fraværet, bør legen vurdere om det er en idé å ta dette opp med bedriftslegen sammen med pasienten, for å finne en løsning. Legen kan også opp-fordre pasienten til å tenke grundig gjennom om det er andre personer i bedriften vedkommende tror han eller hun kunne gå til, eller eventuelt gi opplysninger til trygdeetaten.
– Åpenhet, tillit og om bedriftskulturen preges av at alle tas med, har betydning for sykelighet. Diabetikere har et lavere sykefravær enn ikke-diabetikere. Det er altså sammensatte forhold som er avgjørende, påpeker Riise.
– Faren i dag er at vanskelige hverdagslige utfordringer i stor grad blir sykeliggjort, fortsetter han. Derfor oppfordres legene til å innarbeide rutiner som å spørre pasienten om funksjonsevnen, slik at det blir flere handlingsalternativer enn frisk/syk.
– Det vil pasientene tjene på, sier Geir Riise.
For ytterligere informasjon om inkluderende arbeidsliv (2 ), se www.trygdeetaten.no
