Holdning til likeverdig bytte hos apotekkunder

Materiale og metoder

I andre halvdel av november 2001 gjennomførte Legemiddelverket en spørreundersøkelse blant apotekkunder ved 23 apotek på Østlandet. Undersøkelsen var utformet av Legemiddelverket, den praktiske gjennomføring ble ivaretatt av et privat firma. Apotekene som ble valgt ut, representerte alle apotekkjedene i Norge samt frittstående apotek. 523 kunder (169 menn og 354 kvinner, gjennomsnittsalder 49 år, spredning 24 – 88 år) som skulle hente reseptbelagt medisin, ble intervjuet. Utvalget skjedde ved at intervjueren henvendte seg til kunden etter at han hadde levert resepten eller fått utlevert reseptpliktig medisin. Etter at intervjuet var ferdig, henvendte intervjueren seg til neste kunde. Alle kunder var villige til å la seg intervjue. Kun fem intervjuer ble ikke fullført. Alle ble stilt spørsmål fra et standardskjema. Det var mulig å gi egne kommentarer til hvert spørsmål. Noen av spørsmålene som ble brukt, var hentet fra en tilsvarende undersøkelse i Danmark (9). Den danske studien var validert og pilottestet. Alle spørsmål fra den danske studien var velvillig stilt til rådighet av forfatterne. Spørsmålene er enkle, med to eller tre svaralternativer.

Resultater

Tabell 1 og tabell 2 angir svarfordelingen fra de 523 intervjuede apotekkundene. Spørsmålene er delt i to hovedgrupper: Generelle spørsmål om ordningen (tab 1) og tilleggsspørsmål til dem som hadde prøvd generisk bytte (tab 2). Knapt halvparten av de spurte kjente til ordningen (44 %). Etter at kundene hadde fått dette spørsmålet, fikk de en orientering om hva ordningen med likeverdig bytte går ut på.

En stor andel av kundene var positivt innstilt til ordningen som prinsipp (henholdsvis 85 % og 88 % var positivt innstilt, tab 1). Det var bare et lite antall som oppgav at de hadde fått informasjon om ordningen hos sin egen lege (8 %, tab 1). Noen flere mente at legens troverdighet kunne bli skadelidende ved likeverdig bytte (17 %, tab 1).

10 % av kundene spurte på eget initiativ om det fantes billigere medisin enn det legen hadde skrevet ut (tab 1). Spørsmålet var ikke med i den danske undersøkelsen.

Hos dem som hadde prøvd generisk bytte, kunne vi ikke påvise noen alvorlige sikkerhetsproblemer (tab 2). Det virker som om informasjonen til kundene stort sett var god, idet de aller fleste (80 %) angav at de var blitt informert av apotekpersonalet.

Noen pasienter opplevde nye bivirkninger. Ingen av bivirkningene var alvorlige eller medførte noen pasientrisiko (tab 2).

Diskusjon

Denne første undersøkelsen av likeverdig bytte i Norge gav som hovedresultat at apotekkundene var tilfreds med at ordningen finnes. Det høye antallet kunder som var positivt innstilt, samsvarer i stor grad med en tilsvarende undersøkelse fra Danmark (9).

I den danske studien, publisert i 2000, var 84 % av pasientene fornøyd med ordningen (som i sin daværende form trådte i kraft i 1997), og 85 % ønsket at ordningen skulle fortsette. Den danske undersøkelsen omfattet kun et mindre antall pasienter (n = 88) som hadde erfaring med likeverdig bytte.

Metoden for utvalg av kunder kan ha medført en viss underrepresentasjon av de svakeste kundene – for eksempel dem som ikke selv er i stand til å hente legemidler på apoteket. Vi vet ikke om denne gruppen ville være mer negativt innstilt til ordningen.

I den danske studien fant man få problemer hos pasientene, hvilket er i samsvar med våre funn. Antall kunder som hadde prøvd likeverdig bytte var i vår studie såpass lite at vi må være forsiktige med å trekke konklusjoner, men det er lite som tyder på at ordningen så langt har medført større problemer pasientsikkerhetsmessig .

Grunnene til at bare 84 av 523 pasienter hadde fått tilbud om likeverdig bytte, kan vi ikke si noe sikkert om. Det er mange grunner til at likeverdig bytte ikke blir foreslått fra apoteket, f.eks. at det ikke finnes alternativ på lager eller at apotekpersonalet vurderer at likeverdig bytte ikke egner seg for kunden. Vår undersøkelse kan likevel tyde på at ordningen fikk en relativt beskjeden start i Norge.

Av dem som hadde prøvd generisk bytte, var det 11 (15 %) som rapporterte nye eller sterkere bivirkninger. Ingen av bivirkningene bedømmes som alvorlige. At det etter bytte av legemiddel oppstår bivirkninger av de typer som ble rapportert, er ikke overraskende. Vi fikk ingen rapporter om feilmedisinering. Det ville være nyttig å gjenta undersøkelsen i løpet av 1 – 2 år for å få et bedre grunnlag for å vurdere pasientsikkerheten.

Svært få pasienter (8 %, tab 1) var informert av legen om likeverdig bytte. Det er trolig viktig at leger og apotek gjør hver sin del av informasjonsoppgaven. Det var et mindretall av pasientene (17 %, tab 1) som mente at legenes troverdighet kunne bli redusert gjennom likeverdig bytte. I den danske undersøkelsen var det kun 2 % som hadde denne oppfatningen (9). For å kartlegge legenes holdning til likeverdig bytte ble en rundspørring gjennomført høsten 2002. Tilsvarende undersøkelse blant leger i Danmark viste at legene var mer skeptiske enn pasientene (10). Legene i Danmark hadde dels problemer med å forstå ordningen, mange syntes at de mistet oversikten over pasientenes legemiddelbruk og over 50 % følte at deres troverdighet overfor pasientene ble svekket.

Legemiddelverket har gjort en rundspørring blant apotek og apotekpersonale liknende en i Danmark (11). Data fra denne undersøkelsen er under bearbeiding. Den danske apotekundersøkelsen viste at man ved omtrent halvparten av apotekene var betenkt over ordningen, først og fremst på grunn av økt tidsbruk. Likevel ønsket man at den skulle videreføres pga. overordnede hensyn.