Redaktørens minileder i Tidsskriftet nr. 2/2003 (1) inneholdt en påstand som jeg vil påstå er helt feil. Charlotte Haug sier om alkoholens mulige positive virkninger: «Et legemiddel med samme effekt ville utvilsomt blitt godkjent.» Tidsskriftet inneholder mange gode artikler om alkoholens virkninger, og det som preger alle disse, er en klar skepsis til at man skal kunne bruke mulige gunstige virkninger på risikoen for hjerte- og karsykdommer som nyttig verktøy for folkehelsen. Tvert imot er Jørg Mørlands konklusjon helt klar på at alkohol slett ikke har slike gunstige virkninger som skulle berettige til medisinsk bruk (2). Med alle alkoholens skadevirkninger på helse og samfunn, altså bivirkningene, ville stoffet aldri ha passert kontrollen for nytt legemiddel.
Litteraturen om alkoholens mulige effekter på risikoen for hjerte- og karsykdommer er stor, og det foreligger offentlige utredninger som klart fraråder alkohol brukt som et slags legemiddel.
Jeg savner omtalen av en viktig publikasjon fra Italia, der man sammenholder alkoholrelaterte dødsfall i to perioder, 1983 med 68 000 døde og 1996 med 42 000 døde, med estimerte forebyggende effekter på død av kardiovaskulære årsaker. Konklusjonen er klar: Alkoholrelaterte dødsfall var overveldende i forhold til den mulige preventive effekt på død av kardiovaskulære årsaker (3).
Debatten om kardioprotektiv effekt er tøvete. Hjerte- og karsykdom forebygger vi effektivt på helt andre måter, og en mulig effekt av alkohol blir helt marginal i forhold til effekten av røykestopp, kostholdsomlegging, mosjon og statiner.
