I Tidsskriftet nr. 2/2003 får Dagblad-journalist Sissel Benneche Osvold spalteplass med denne overskriften (1). Undersøkelsen hun refererer til, omhandler amerikanske kvinner med betydelig høyere gjennomsnittsalder enn kvinner norske gynekologer og allmennleger anbefaler hormonbehandling til.
Benneche Osvold beklager seg over at noen gynekologer ønsker at Norsk gynekologisk forening skal henvende seg til Pressens Faglige Utvalg om saken. Vi reagerte på Dagbladets førstesideoppslag om at 115 000 norske kvinner var i risikosonen. Dette er ikke sant – det er bare et fåtall norske kvinner som bruker hormonbehandling i så lang tid at dette utgjør en økt risiko. Er man virkelig i faresonen hvis den økte risikoen for en komplikasjon ligger godt under 1 , at samtlige av dem som fikk komplikasjonen overlevde, og når den amerikanske undersøkelsen med meget stor sannsynlighet ikke er representativ for norske kvinner?
Vi er klar over at dette er en vanskelig diskusjon. Når inntreffer faren? Ved 0,4 eller 0,4 % eller enda høyere? De fleste mennesker tar sensasjonsoverskrifter med fatning, men enkelte sliter med betydelig angst ved siden av sine ofte uttalte klimakterielle plager.
Benneche Osvold synes at det er merkelig at vi kommer med kritikk så lang tid etter avisoppslagene. Det tar imidlertid tid før vi i vår pasientkontakt erfarer den redsel hun har påført mange kvinner. Enkelte kvinner kastet hormontablettene sine umiddelbart, enkelte gjenopptok behandlingen etter en tids opphold da de forstod at det ikke var så farlig likevel, og enkelte startet på nytt, selv om de visste at dette kunne medføre brystkreft og hjerteinfarkt. Denne siste gruppen ofrer altså ikke Benneche Osvold en tanke.
Det er riktig som Benneche Osvold skriver at vi ønsket en uttalelse fra medienes presseetiske «domstol». Vi ville ha rett fordi vi visste at vi hadde rett. Det viktigste for journalistene er ifølge henne å problematisere en behandling og så la ekspertisen korrigere senere. Men et tilsvar i pressen får aldri de overskrifter eller den spalteplass journalistene selv får. Hvis ikke et tilsvar er i tråd med journalistens eller avisens syn, blir det ofte ikke publisert, gjerne med den begrunnelse at det ikke var godt nok. Tidsskriftet skal i alle fall ha ros for at Benneche Osvold ble invitert til å skrive en kommentar.
