Jeg har vært medlem av Legeforeningen i over 50 år. Jeg har sittet i sentralstyret i seks år og har vært visepresident i to. Jeg er glad i Legeforeningen og har meget å takke den for.
I alle år har jeg følt at jeg var orientert om hva som foregikk i foreningen. Ikke 100 % selvsagt, men tilstrekkelig til å kunne ta standpunkt i aktuelle saker.
Plutselig er det ikke slik.
Før jul leste jeg i Aftenposten at det var en alvorlig konflikt sentralt i foreningen. Generalsekretæren skulle si opp eller sies opp. Advokat var inne i bildet. Jeg leste med spenning de neste numrene av Tidsskriftet for å få vite mer. Det hjalp ikke. I januar skrev Dagens Medisin at det virket som om saken var fastlåst. Fortsatt ikke ett ord fra presidenten i hans faste spalte hvor han tar opp aktuelle saker. Heller ikke et personlig brev til medlemmene. Den ellers så skriveføre redaktør er taus.
Dette forbauser meg og skremmer meg.
Som vanlig når uvitenheten er stor (total), svirrer ryktene. Er det en personlig konflikt, en politisk konflikt eller spørsmål om lojalitet?
Man blir spurt: Hva mener du om sentralstyrets behandling av saken? Til det er å si at jeg kan ikke ta noe standpunkt, for jeg vet ikke noe. Jeg vet bare at dette skader foreningen. Den rapporten sentralstyret fikk utarbeidet om generalsekretæren, er meg ukjent. Det brevet fra sentralstyret som han ikke kan leve med, har jeg ikke sett.
Jeg er neppe den eneste som misliker situasjonen. Jeg ber om informasjon nå, og jeg ber om forklaring på hvorfor denne informasjonen ikke er gitt før.
Det kan da umulig være for meget å be om.
