Mitt innlegg handlet om hvorvidt Legeforeningen bør bruke medlemmenes penger på helseopplysningskampanjer, og hvilke argumenter den i så fall bør bruke (1). Foranledningen var seminaret Snus, noe griseri. Jeg hevdet at opplysningskampanjer Legeforeningen deltar i, bør bygge på vitenskapelige fakta fremfor subjektive karakteristikker. Informasjonssjef Ellen Juul Andersen og profilert antitobakksprofessor Tore Sanner svarer med å gjenta at snus gir munnhulekreft og er grisete.
Sanner hevder at to undersøkelser (2, 3) viser at snus gir kreft. Jeg siterer fra artiklenes konklusjoner: «In conclusion, our re-sults do not support any associationbetween the use of oral snuff and oral cancer» (2). «Nosignificantly increased RR was found for the use of Swedish oral snuff» (3). Sanner bør slutte å angi disse som referanser for sin påstand om at snus gir munnhulekreft. Den økte relative risiko for tidligere snusere, som Sanner viser til, var ikke-signifikant (2, 3). Ikke-signifikante delresultater er vanligvis ikke holdbare. Sanner må gjerne spekulere over hvorfor studiene var negative. Men spekulasjoner er ikke bevis.
Sanner har rett i at alkohol kan være forklaringen på mer munnhulekreft i snusløse vinland enn i Sverige. Alkoholbruk gir risiko for munnhulekreft (2, 3). Hvis formålet er å fremme folkehelsen, burde Sanner & Juul Andersen moralisere mot alkohol før de går løs på en vare som i hvert fall ikke skader andre enn brukeren. Men tobakksmoralisme er vel mer lettvint.
Jeg fastholder at Legeforeningen bør være objektiv og vitenskapelig og konsentrere seg om veldokumenterte farer hvis den absolutt må drive folkeopplysning. Informasjonssjefen kan mene hva hun vil om «griseri» privat. Men på foreningens vegne bør hun avstå fra den slags karakteristikker. Hva ville reaksjonen blitt om man i en opplysningskampanje f.eks. kalte fete mennesker «frastøtende»? Saklighetsnivået er det samme. Og det ligger langt under hva Legeforeningen bør assosieres med. Det var poenget i mitt innlegg (1). Jeg foreslår at foreningens ledelse sørger for en mer kritisk vurdering av eventuelle fremtidige «opplysningskampanjer».
