Baksaas & Solberg beskriver i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2003 (1) en milepæl i norsk kirurgisk historie. Axel Hermansen Cappelen (1858 – 1919) suturerte 4. september 1895 en laserasjon i venstre hjerte som følge av et knivstikk. Inngrepet var beskrevet i datidens lærebøker, men Cappelen (2) kunne ikke «…finde refereret noget Tilfælde, hvor det har været udført med Held». Som hos Baksaas & Solberg (1) krediteres Cappelen med det første forsøk på operasjon av en hjerteskade også av Asensio og medarbeidere (3) i en større historisk oversiktsartikkel om temaet.
Ettersom Cappelens pasient døde to og et halvt døgn etter operasjonen, er tyskeren Ludwig Rehn kreditert den første vellykkede hjerteoperasjon (4). Andre (5) mener at hjertekirurgien nødvendigvis startet et hundreår tidligere, med åpning og drenering av hjertesekken. Da perikard hører med til hjertets anatomi, må nødvendigvis også inngrep på dette høre med til hjertekirurgiens historie. Perikardiotomi ble utført av spanjolen Francisco Romero og den franske baron Dominique Jean Larrey på begynnelsen av 1800-tallet. Larrey, som var en av Napoleons militærleger, skal ha utført operasjon på perikard i 1810 (4). En vellykket suturering av et knivstikk i myokard skal også være beskrevet av amerikaneren Heine Marks i tidsskriftet Medical Fortnightly så tidlig som i 1893 (6). Om Cappelen således rettmessig blir tilkjent verdens første hjerteoperasjon kan diskuteres. Uansett er Axel Cappelens heroiske forsøk på å reparere en hjerteskade etter knivstikk et enestående og viktig kapittel i norsk medisinsk historie.
