Når et barn dør, øker dødeligheten blant mødrene og til en viss grad blant fedrene, viser en ny studie.
Å miste et barn er et stort traume. En landsomfattende studie i Danmark for årene 1980 – 96 undersøkte dødsfall blant ca. 12 000 barn. Foreldrene til disse barna ble sammenliknet med nesten 294 000 sammenliknbare foreldre som ikke hadde mistet barn (1). Oppfølgingen varte i opptil 18 år.
Dødeligheten økte hos mødre (hasard-rate = 1,43, 95 % KI = 1,24 – 1,64), både for naturlige og unaturlige dødsfall. Hos fedrene var dødeligheten økt bare for unaturlige dødsfall (hasardrate 1,57, 95 % KI = 1,06 – 2,32), og bare for en relativt kort periode etter dødsfallet.
– Resultatene er tankevekkende, men ikke overraskende. Det understreker det jeg opplever når jeg har kontakt med foreldre som har mistet et barn i ulykke eller ved selvmord. De går gjennom en altomfattende prosess hvor reaksjoner i kropp og sjel går hånd i hånd, sier professorstipendiat Berit Grøholt, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri.
– Funnene kan tyde på at mødrene i sterkere grad enn mennene reagerer kroppslig. De har en økt dødelighet av naturlige årsaker som slår ut mellom ti og 18 år etter at de mister barnet sitt. Om dette skyldes nedsatt motstandskraft først og fremst i de første årene etter dødsfallet, eller om det skyldes flere risikofaktorer i deres miljø før dødsfallet, eller som en følge av det, sier ikke undersøkelsen noe om.
– Omsorgen for foreldre etter barnedødsfall tas nok alvorlig, selv om mye kan bli bedre. Vår rolle som profesjonelle er viktig, men kanskje er det aller viktigste å legge til rette for at nettverket rundt foreldrene fungerer best mulig i forhold til dødsfallet, sier Grøholt.
