Særlig pasienter med langvarige og kroniske lidelser profitterer på å ha en fast lege. For andre kan det være både hyggelig og fordelaktig, men ikke like nødvendig. Før fastlegereformen ble innført, viste undersøkelser at de aller fleste kronisk syke hadde en fast lege. Derfor er det et paradoks at en del kronisk syke synes de har svakere rettigheter nå fordi de risikerer å måtte bytte lege hvis legen reduserer sin praksis. Årsaken er at mens legene tidligere selv valgte pasienter, blir nå et tilfeldig utvalg trukket ut dersom legen ønsker å ha færre på sin liste. Dette er en fornuftig og velbegrunnet fremgangsmåte, men det er kanskje nødvendig å tenke igjennom problemstillingen en gang til dersom den gruppen pasienter fastlegereformen virkelig var ment for, ikke synes den virker etter forutsetningen.
