Tynne mus lever lenger
I mer enn 60 år har man kjent til at kalorirestriksjon øker livslengden hos pattedyr. Forsøk på genetisk modifiserte mus viser at effekten kanskje er avhengig av vekt, og ikke av mengden mat som inntas (Science 2003; 299: 572 – 4).
Musene manglet genet for insulinreseptoren. De kunne derfor ikke legge på seg, og utviklet ikke fedme assosiert med økt alder. Slike mus levde i gjennomsnitt 18 % lenger enn normale mus som fikk samme diett.
Sjelden hudsykdom
Høye doser med humant immunglobulin kan hjelpe pasienter med toksisk epidermal nekrolyse (Arch Dermatol 2003; 139: 26 – 32). Sykdommen er alvorlig, men sjelden. Derfor er det vanskelig å gjennomføre klinisk kontrollerte studier.
En gjennomgang av 48 tilfeller som ble behandlet med intravenøst immunglobulin viser imidlertid at 42 av disse overlevde. Tidlig behandling og store doser var assosiert med raskere bedring. Forfatterne anbefaler at pasienter med toksisk epidermal nekrolyse får 1g immunglobulin per kilo daglig i tre dager.
Cytostatika ved levermetastaser
Cytostatikabehandling via leverarterien øker ikke overlevelsen ved levermetastaser fra kolorektalcancer (Lancet 2003; 361: 368 – 73). Det er konklusjonen på den hittil største studien som har sammenliknet denne administrasjonsformen med tradisjonell intravenøs behandling. De 290 pasientene som deltok i studien fikk alle 5-fluorouracil med tillegg av folsyre. Forfatterne konkluderer med at arteriell infusjon ikke bør benyttes i klinisk praksis.
Et bilde av viktig behandling
Angiotensinkonverterende enzym (ACE) har en sentral funksjon i reguleringen av hjerte- og karfunksjonen. Enzymet splitter det karboksylterminale peptidet fra angiotensin I og danner den potente vasopressoren angiotensin II. ACE-hemmere brukes ved hypertensjon, hjertesvikt og etter infarkt. Medikamentene er imidlertid utviklet uten at man har kjent strukturen av det humane ACE.
Nå har sørafrikanske forskere klart å vise den radiologiske strukturen av humant ACE og en av de mest brukte hemmerne, lisinopril (Nature 2003; 421: 551 – 4). Fremstillingen gir et detaljert bilde av enzymets aktive sete. Funnene kan benyttes til å utvikle nye, mer selektive ACE-hemmere i fremtiden.
Trening kan redusere tretthet
I en pilotstudie i Trondheim har man funnet at aerob trening har effekt på tretthet hos pasienter som er kurert for Hodgkins lymfom (Eur J Cancer 2003; 39: 57 – 63). Av 53 pasienter behandlet i årene 1987 – 97 var 18 plaget med kronisk tretthet. Disse ble sammenliknet med 15 kurerte pasienter som ikke var trette.
12 av de 18 pasientene gjennomførte et treningsopplegg tre ganger per uke i 20 uker. Tretthet og fysisk fungering ble signifikant forbedret hos de som hadde trent. Forfatterne understreker at studien er liten og må bekreftes i større studier.
Magnesiumsulfat best ved preeklampsi
Magnesiumsulfat kan forhindre eklampsi ved å redusere cerebral vasokonstriksjon og iskemi. Nimodipin er en kalsiumantagonist med spesifikk cerebral vasodilaterende effekt. I en ny studie i New England Journal of Medicine (2003; 348: 304 – 11) undersøkte man om nimodipin kunne være mer effektiv enn magnesiumsulfat som krampeprofylakse. I en ublindet multisenterstudie ble 1 650 kvinner med alvorlig preeklampsi randomisert til behandling med peroral nimodipin eller intravenøs magnesiumsulfat.
Risiko for krampe var tre ganger høyere blant dem som fikk nimodipin enn hos dem som fikk magnesiumsulfat (2,6 % versus 0,8 %, p = 0,01). Studien underbygger at magnesiumsulfat er standardbehandling som forebygging av eklampsi hos kvinner med alvorlig preeklampsi.
Genfunn knyttet til Alzheimers sykdom
En mutasjon i CYP46-genet ser ut til å være assosiert med økt risiko for Alzheimers sykdom (Arch Neurol 2003; 60: 29–35). CYP46-genet koder for proteinet kolesterol-24-hydroksylase som spiller en nøkkelrolle i å fjerne overflødig kolesterol. Lavere kolesterolnivå i hjernen reduserer konsentrasjonen av amyloid b-protein, et protein som akkumuleres ekstracellulært ved Alzheimers sykdom.
Nevropatologiske funn i hjernevev fra 55 avdøde, ikke-demente personer (gjennomsnittsalder 72 år) ble sammenholdt med spinalvæskefunn hos 38 levende Alzheimer-pasienter og 25 levende personer uten demens. Forskerne undersøkte også forekomsten av CYP46-mutasjonen i forhold til Alzheimers sykdom blant 201 demenspasienter og 248 personer uten demens.
Mutasjoner i CYP46 var assosiert med høyere konsentrasjoner av amyloid b-protein i hjerne og spinalvæske. Dessuten hadde personer med en CYP46-polymorfisme dobbelt så stor risiko som andre for å utvikle Alzheimers sykdom.
Ikke lenger kø ved prolapskirurgi
På kort tid har St. Görans sjukhus i Stockholm blitt Skandinavias største produsent av prolapskirurgi. I en artikkel i Läkartidningen (2003; 100: 210 – 2) hevder forfatterne at de ikke kjenner til noen andre sentre som konsekvent opererer i lokalanestesi, mobiliserer etter ett døgn og ber pasientene leve et normalt liv allerede rett etter operasjonen.
Klinikken begynte virksomheten i mai 2000. Da var køene i Stockholm for prolapskirurgi på 2 – 3 år. Om lag 350 operasjoner er blitt utført per år. I løpet av to år var køene borte. I alt fem operatører har deltatt. Forfatterne skriver at det har vært få komplikasjoner.
For mye vitamin A gir beinbrudd
Personer med høye serumverdier av vitamin A har økt risiko for beinbrudd (N Engl J Med 2003; 348: 287–94). I en populasjonsbasert kohortundersøkelse ble flere enn 2 000 svenske menn fulgt gjennom 30 år. Mennene var 49–51 år ved starttidspunktet. 266 av dem fikk beinbrudd i oppfølgingstiden.
Menn med de høyeste serumverdiene av vitamin A, hadde en generell bruddrisiko som var 1,6 ganger så stor som menn med normale verdier. Risikoen for lårhalsbrudd var 2,5 ganger så stor blant menn med de høyeste retinol-verdiene.
Det er godt dokumentert i eksperimentelle studier at vitamin A i høye doser stimulerer beinresorpsjon, hemmer beindannelse og gir økt bruddhyppighet. Enkelte kliniske studier har vist at for mye vitamin A er assosiert med beinskjørhet hos kvinner og skjelettmisdannelser hos humane fostre.
