Om man sammenlikner med legene i helseforetakene, henger de vitenskapelig statsansatte legene etter lønnsmessig. – Det er blitt enda verre etter sykehusreformen, mener Helge Bjørnstad Pettersen, leder i Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS).
Helge Bjørnstad Pettersen
I mars inviterte yrkesforeningen de statsansatte leger til tariffkurs. Kurset ble arrangert i samarbeid med Overlegeforeningen (Of) og deltakere var overleger i statlige virksomheter, fylkesleger og leger ansatt i vitenskapelige stillinger ved universitetene. Det er første gangen denne gruppen har hatt en slik felles samling og tilbakemeldingene var svært positive. Legene var godt fornøyd med kurset, som gav mange nyttige innspill i det videre arbeidet.
Sterkt stillingsvern
Kurset hadde en rekke eksterne forelesere. Jan Olav Aarflot, leder av Akademikerne Stat, snakket om trender i tiden og hvilke problemstillinger man møter. Han gjennomgikk regjeringens politikk og de utfordringer fagforeningene står overfor, og tok også opp diskusjonen rundt ny forhandlingsordning i Akademikerne Stat frem mot tariffoppgjøret i 2004.
Rådgiver Cecilie F. Rygg fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet la frem flere eksempler fra statlig virksomhet som hadde vært gjenstand for omstilling. Hun presiserte at det i staten er et ekstra sterkt stillingsvern i forhold til i privat sektor.
Einar Hysing, Overlegeforeningen, gav en historisk gjennomgang av Legeforeningens lønnsoppgjør fra 1980-årene og frem til i dag. Deretter tok han for seg de statsansatte legenes lønns- og arbeidsvilkår og også situasjonen for de kombinerte stillingene.
Lavere enn i Danmark
Kurset var lagt til danskebåten og i København ankom konsulent Casper Nielsen fra den danske overlegeforeningen. Han orienterte bl.a. om de universitetsansattes lønns- og arbeidsvilkår i Danmark. Disse ligger – som i Norge – lavere lønnsmessig enn sykehusansatte leger. Danskene har dessuten betydelige rekrutteringsproblemer på legesiden, noe som innebærer at universitetene pga. sine lavere lønninger, får forsterket problemene.
Overlege og førsteamanuensis Helge Bjørnstad Pettersen gav en oppsummering over situasjonen for leger i vitenskapelige stillinger i Norge. Til tross for at de universitetsansatte legene i Danmark ligger lavere enn sine kolleger ved sykehusene lønnsmessig, er lønningene for tilsvarende stillinger i Norge, enda lavere. Spesielt gjelder det rene professor I-stillinger og førsteamanuensisstillinger.
– Vitenskapelig ansatte leger henger i Norge særlig etter lønnsmessig om man sammenlikner med legene i helseforetakene. Dette er blitt enda verre etter sykehusreformen, sa LVS-lederen.
Assisterende fylkeslege Geir Stangeland hos fylkeslegen i Oslo, overlege Knut Skyberg ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt og overlege Jan Fuglesang ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, tok opp problemstillinger knyttet til leger ansatt ved fylkeslegekontorene og tilsvarende for legene i de statlige virksomhetene. Det ble uttrykt bekymring for en utvikling som går mot at legene i de statlige virksomhetene nå møtes med profesjonsnøytrale stillingsbetegnelser.
Odvar Brænden, assisterende forhandlingssjef i Legeforeningen, orienterte om rettshjelpsordningen og Lars Eikvar, leder i Overlegeforeningen, gjennomgikk NAVO-forhandlingene (1 ).
