Dødsfall i norske politiarrester

Metode

Våren 2002 opprettet politidirektøren et utvalg, politiarrestprosjektet, med førsteforfatteren som medlem. Utvalget fikk i oppdrag å gjennomgå forholdene vedrørende innsettelser i politiarrest. En forespørsel ble sendt til alle landets 27 politidistrikter med anmodning om å få opplyst hvor mange dødsfall som var registrert fra 1993 til og med 2001. Alle svarte. Det ble også bedt om en rekke andre opplysninger vedrørende dødsfallene, som tidsangivelser, personalia, obduksjonsrapporter, politirapporter og rapporter fra SEFO (de særskilte etterforskningsorganene).

Utvalget innhentet også opplysninger om hvor mange personer som totalt var blitt innsatt i årene 2000 og 2001, samt hvor mange av disse som ble innsatt etter § 9 i politiloven (drukkenskap). Bare 15 av distriktene hadde tall for drukkenskapsarresten.

Vi registrerte kjønn, alder, årsak til innsettelsen samt grad av alkoholpåvirkning og/eller påvirkning av andre rusmidler. Det ble også spurt om det hadde vært legetilsyn. Dødsårsaken ble bestemt ved obduksjon. I de tilfellene dette ikke ble utført, kunne dødsårsaken i noen tilfeller fastsettes ut fra de øvrige tilgjengelige opplysninger.

Resultater

Gjennomsnittlig var det 66 300 innsettelser per år i norske politiarrester i årene 2000 og 2001. Ca. 1/3 ble innbrakt pga. beruselse. Oslo hadde den største politiarresten i landet med 26 % av alle innsettelsene.

Det døde 36 personer i politiarresten i løpet av ni år, dvs. 0,6/10 000 innsettelser per år (tab 1). Ser vi bort fra Oslo, som bare hadde tre dødsfall (0,19/10 000 innsettelser), er tallet på landsbasis 0,76/10 000 (p < 0,01 for forskjellen mellom Oslo og landet for øvrig). 30 ble obdusert. Resten har vi klassifisert ut ifra politirapportene, som igjen henviser til legerapporter i to tilfeller. I tre tilfeller var dødsårsaken ukjent.

Fem dødsfall skyldes skader skjedd før pågripelsen. Alle var epiduralblødninger (tab 2). Det var fire suicid: to hengninger, en strangulering og ett forgiftningsdødsfall.

Akutte forgiftninger var den vanligste årsak til død (56 %) (tab 2). I gruppen «naturlige dødsfall» var det ett tilfelle av hjerteinfarkt, tre menn med alvorlige kroniske alkoholskader (alkoholisk levercirrhose og alkoholisk kardiomyopati) og én som ble funnet med antatt hjertestans (tab 2). Alle fem ble funnet døde på cellen.

20 ble antatt å være døde av forgiftninger, herav 11 av akutt alkoholforgiftning (tab 3). Av disse ble ett dødsfall klassifisert som suicid, de øvrige som ulykker. Den gjennomsnittlige alkoholkonsentrasjonen var 3,2 promille (2,3 – 5,0 promille) ved tidspunktet for død. Fem brukte også medikamenter. Selv om disse var brukt i terapeutiske doser (i henhold til postmortale blodprøveresultater), kan interaksjoner ikke utelukkes. Bruk av rusmidler, enten som en akutt forgiftning eller etter langvarig misbruk, var hovedårsaken eller medvirkende årsak til 88 % av dødsfallene.

Tabell 1 viser at beruselse var den direkte årsak til innbringelsen ved 81 % av dødsfallene (§ 9 i politiloven), i over halvparten av tilfellene fordi den innbrakte ikke kunne ta vare på seg selv.

Bare fire ble vurdert av helsepersonell før døden, tre av disse hadde hodeskader. To ble tilsett av lege før innbringelse, i ett tilfelle ble lege konsultert via telefon, og én ble innsatt etter først å ha blitt behandlet for en opiatoverdose.

Seks personer ble funnet døde i løpet av den første timen etter innbringelsen, og alle unntatt én innen ni timer.

Diskusjon

Det har gjennomsnittlig vært fire dødsfall årlig i norske politiarrester (dvs. 0,9 dødsfall per million innbyggere per år). Til sammenlikning var det 20 dødsfall i danske politiarrester i tidsrommet 1981 – 85 (0,8 per million) (1), og 59 i Nederland i 1983 – 93 (0,4 per million) (2). Den danske rikspolitisjefen opplyser at det kun var sju dødsfall i løpet av de fire årene 1998 – 2001 (0,3 per million) (E. Justesen, personlig meddelelse). Internasjonale sammenlikninger er vanskelig bl.a. fordi det er store forskjeller med hensyn til hvor mange som settes i arrest i forhold til befolkningen og hvor lenge de er innsatt. Undersøkelsesmetodene er forskjellige, og lovverket likeså, spesielt i synet på offentlig beruselse.

Suicid forekommer relativt sjelden i norske politiarrester, 0,09 per million innbyggere per år. Fra Nederland er det rapportert 0,13 per million per år (2), fra Danmark ingen (1), fra England og Wales 0,22 per million per år (3) og fra New Zealand 1,26 per million per år (4). Politiet har lagt ned et betydelig arbeid for å hindre selvskadelig atferd i cellene.

Våre tall representerer minimumstall fordi vår undersøkelse baserer seg på at de enkelte politidistriktene har nedtegnet alle dødsfall som har skjedd i løpet av de siste ni år. En annen mulig feilkilde er at en innsatt kan være blitt overflyttet til sykehus før døden og derfor ikke blitt rapportert. Det er overraskende og kritikkverdig at politiet ikke har hatt/har statistikk over så alvorlige hendelser som dødsfall i arrester.

Vår undersøkelse viser at det er større risiko for død blant de som innbringes for beruselse enn blant dem som innbringes av andre årsaker. Vi fant at 88 % av dem som døde var akutt påvirket av rusmidler eller hadde kroniske skader som følge av rusmisbruk. Disse tallene samsvarer med resultatet fra en canadisk undersøkelse, der man fant at 86 % av dødsfallene var rusrelatert (5). Ved å konsentrere oppmerksomheten om de mest berusede kan dødeligheten sannsynligvis reduseres. Denne antakelsen styrkes ved det forholdet at Oslo politiarrest hadde overraskende få dødsfall. En viktig årsak kan være at arresten i Oslo ikke tar imot personer med betydelig rus, dvs. personer som ikke kan ta vare på seg selv. Danske politimyndigheter, som synes å ha redusert antall dødsfall, har konsentrert seg om å bedre legetilgjengeligheten, spesielt for dem som innbringes for beruselse.

Politiet arbeider nå med forskjellige tiltak for å redusere antall dødsfall i arrestene, bl.a. økt legetilgjengelighet. Det viktigste tiltaket ville trolig være at personer med stor grad av beruselse må bli betraktet som alvorlig syke mennesker som har behov for medisinsk observasjon og behandling.