Head-HUNT – jakten på årsaker til hodepine

Materiale og metode

En detaljert beskrivelse av HUNT-1 er omtalt av Holmen og medarbeidere (6). Av 85 100 tilgjengelige personer svarte 74 977 (88 %) på spørreskjemaet som fulgte invitasjonen, og de deltok også i en medisinsk undersøkelse som blant annet omfattet måling av blodtrykk målt ved en standardisert metode (6, 7). Deltakerne rapporterte om høyeste gjennomførte utdanning og om yrke, og opplysninger om gjennomsnittlig inntekt for årene 1984 og 1985 var tilgjengelig. Ut fra informasjon om yrke ved siste utførte jobb ble deltakerne plassert i en av tre mulige sosiale klasser, der et internasjonalt sosialklasseskjema, anbefalt i en WHO-rapport, ble brukt som mal (8, 9).

HUNT-1 inkluderte ikke spørsmål om hodepine, men 59 471 personer svarte på et spørsmål om bruk av smertestillende medisiner («Hvor ofte har du brukt smertestillende medisin den siste måneden?»). Totalt 41 581 svarte «aldri», og i den prospektive delen av Head-HUNT har vi antatt at andel hodepineplagede blant disse var ubetydelig. Av de 41 581 personene deltok 22 720 også i HUNT-2 og svarte på hodepinespørsmålene, og var dermed tilgjengelig for en prospektiv analyse.

I HUNT-2 ble alle 92 566 voksne innbyggere bosatt i Nord-Trøndelag på ny invitert til å delta. Totalt var det 64 560 personer (70 %) som besvarte det innledende spørreskjemaet og deltok i en medisinsk undersøkelse som inkluderte blodprøvetaking. Det var noe flere kvinner enn menn som møtte til undersøkelse, og oppmøtet var best hos de middelaldrende, med en oppmøteprosent i aldersgruppen 35 – 75 år på henholdsvis 75 for menn og 83 for kvinner.

Spørreskjema nummer to utdelt ved fremmøte omfattet også 14 spørsmål om hodepine, og ble besvart av 51 383 deltakere (80 % av de fremmøtte). Deltakere som svarte «ja» på spørsmålet «Har du vært plaget med hodepine siste året?» ble klassifisert som plaget av hodepine, og disse ble bedt om å angi forbruk av ergotamin og sumatriptan siste måneden. De hodepineplagede ble gruppert ut fra frekvens, og hyppig og kronisk hodepine var definert som hodepine mer enn henholdsvis seks og 14 dager per måned.

Basert på svar fra spørsmålene om hodepine ble diagnosen migrene stilt for de som enten selv rapporterte om migrene, eller tilfredsstilte de følgende kriterier:

Våre migrenekriterier var en modifisert versjon av kriteriene for migrene definert av International Headache Society (IHS) i 1988 (10). Den viktigste endringen var at smerteintensitet ikke var inkludert blant de karakteriserende trekk ved hodepinen. Hodepine som ikke tilfredsstilte de opplistede migrenekriteriene, ble klassifisert som «ikke-migrenøs hodepine», og diagnosene var gjensidig utelukkende.

Resultater

Tverrsnittsundersøkelsen (HUNT-2)

Totalt var 38 % av den voksne befolkning i Nord-Trøndelag plaget med hodepine det siste året, mens 12 % hadde migrene, kvinner hyppigere (16 %) enn menn (7 %). For begge kjønn var lidelsen hyppigst for dem i alderen 30 – 39 år (fig 1). Også for ikke-migrenøs hodepine var ettårsprevalensen høyest i denne alderskatergorien, og likedan var ikke-migrenøs hodepine i alle aldersgrupper hyppigere hos kvinner enn hos menn (fig 2). Totalt var ettårsprevalensen av ikke-migrenøs hodepine 26 %. Nesten 8 % av befolkningen hadde hodepine oftere enn seks dager per måned (hyppig hodepine), mens 2,4 % angav kroniske hodepineplager det siste året (>14 dager per måned).

Totalt 1 198 personer oppgav bruk av ergotamin, sumatriptan eller begge deler siste måneden. Nesten én av fem som oppgav bruk av ergotamin eller sumatriptan siste måneden, brukte midlene i strid med gjeldende anbefalinger (tab 1). Spesielt urovekkende var det at seks gravide kvinner angav bruk av ergotamin, et medikament som virker uteruskontraherende og derfor bør unngås av gravide.

Gruppen av uføretrygdede hadde høyere risiko for migrene (OR 1,2, 95 % KI 1,1 – 1,3) og annen hodepine (OR 1,4; 95 % KI 1,3 – 1,5) sammenliknet med dem som var i arbeid. Hyppighet av hodepinen var viktigere for assosiasjonen enn type hodepine. Forekomst av kronisk hodepine var således over tre ganger så stor (OR 3,2; 95 % KI 2,7 – 3,8) hos de uføre i forhold til gruppen som var i arbeid.

Ettårsprevalens av migrene i ulike aldersgrupper

Ettårsprevalens av ikke-migrenøs hodepine i ulike aldersgrupper

Diskusjon

Undersøkelsen bekrefter at hodepine er en svært utbredt lidelse i den generelle befolkning, at hodepine i særlig grad rammer kvinner, og forekomsten er spesiell høy i de mest arbeidsaktive årene av livet. Nesten fire av ti oppgav at de var plaget av hodepine siste året. En gjennomgang av litteraturen viser at forekomst av hodepine varier betydelig, fra < 30 % til > 90 % (11). Noe av variasjonen skyldes forskjell i måten spørsmålet er stilt på. Langt flere «har hatt hodepine», enn «har vært plaget av hodepine».

For diagnosen migrene benyttet vi noe modifiserte kriterier i forhold til IHS-kriteriene, men fant likevel et godt samsvar mellom diagnoser stilt ut fra spørreskjema og ved klinisk intervju. Dette gav en total ettårsprevalens av migrene på 12 %. Direkte sammenlikning med andre studier må gjøres med noe varsomhet, ut fra forskjeller i undersøkelsesmetoder, diagnostiske kriterier og i alderssammensetning. Migreneforekomst i Nord-Trøndelag synes imidlertid å være i samsvar med forekomst i andre vestlige land, ut fra resultater i studier som har benyttet IHS-kriteriene for migrene. Den første norske studien som benyttet disse kriteriene ble publisert i 1992 av Winnem. Også hun fant en total forekomst av migrene på 12 %, riktignok hos en selektert gruppe av voksne som oppsøkte allmennpraktikere (13). Hasvold og medarbeider benyttet ikke IHS-kriteriene for migrene, men bare selvrapportert migrenediagnose, da de beregnet en livstidsprevalens av migrene i den generelle populasjon i Tromsø på 9 % (14).

Vi fant at nesten tre av ti i Nord-Trøndelag var plaget av hodepine av ikke-migrenøs type. Tensjonshodepine er trolig den hyppigste hodepinetype i denne kategorien, så mange som 80 % av dem med ikke-migrenøs hodepine led av dette ut fra funn i vår valideringsstudie (12). Selv om alle med ikke-migrenøs hodepine skulle hatt tensjonshodepine, ville vår ettårsprevalens på 26 % likevel være lavere enn de som er funnet i USA (41 %) og Danmark (75 %) (15, 16). Forskjellen kan, i hvert fall til en viss grad, forklares med hvordan spørsmålet er blitt stilt. Langt flere «har hatt» hodepine enn har vært «plaget» av hodepine.

Misforstått bruk av medisiner kan være en faktor som kan bidra til å opprettholde en hodepine. Nesten én av fem personer som oppgav bruk av anfallskuperende migrenemedisin, brukte medisinen i strid med gjeldende anbefalinger. Funnet illustrerer at feilbruk av medisiner er vanlig, og er en klar påminnelse om at forskrivende leger må være nøye med å informere pasientene om riktig bruk av medikamenter.

Denne studien viser en høyere forekomst av hodepine hos uføretrygdede, men årsaken til dette er usikker. Høyere forekomst i denne gruppen fremkommer imidlertid ikke i statistikken over diagnoseårsak til uføretrygd, idet svært få personer i Nord-Trøndelag er blitt uføretrygdet på grunn av hodepine. Ved slutten av 1997 var hodepine underliggende årsak til uførhet hos bare 53 av 7 193 personer (0,7 %) i Nord-Trøndelag (17). En mulig forklaring er at hodepineplager alene sjelden er så store at de medfører uførhet. En annen forklaring kan være at det er svært vanskelig å få innvilget en uføretrygd med hodepine som eneste diagnose. For dem som har flere lidelser enn hodepine, foretrekkes kanskje andre diagnoser enn hodepine når søknaden utformes.

I den prospektive delen av studien fant vi at lav sosial status i HUNT-1, definert ved utdanningsvarighet eller yrke, gav tilnærmet doblet risiko for hyppig og kronisk hodepine 11 år etterpå. Dette er i samsvar med enkelte funn i USA, der forekomst av hyppig og kronisk hodepine er høyere hos dem med lav utdanning (15, 18) og lav inntekt (19).

Siden vi antok at deltakerne ved oppstart av studien var uten hodepineplager, var det mindre sannsynlig at hodepine hadde hatt betydning for utdanning, yrke eller inntekt på dette tidspunkt.

Vi vet lite om hvorfor lav sosioøkonomisk status fører til dårlig helse. Noen har antydet at dårligere egenomsorg for helse, psykososialt stress, eller dårligere medisinsk behandling kan være medvirkende til den økte risikoen for hyppig hodepine (20).

Mange pasienter spør om høyt blodtrykk gir hodepine. Tidligere undersøkelse har gitt noe motstridende funn. I den første prospektive studien på dette feltet fant man at høyt blodtrykk var assosiert med redusert risiko for hodepine av ikke-migrenøs type. En mulig forklaring på den inverse sammenhengen mellom hodepine og blodtrykk kan være knyttet til fenomenet «hypertensjonsassosiert hypoalgesi».

Mekanismen er uklar, men redusert smertefølsomhet er påvist i studier på både dyr og mennesker med høyt blodtrykk (21). Muligens er det en interaksjon mellom sentre i hjernestammen som regulerer hodepine og blodtrykk.

Konklusjon

Undersøkelsen bekrefter at hodepine er en svært utbredt lidelse i den generelle befolkning, at hodepine i særlig grad rammer kvinner, og forekomsten er spesielt høy i de mest arbeidsaktive årene av livet.

Høyt blodtrykk gav redusert risiko for hodepine av ikke-migrenøs type, mens lav sosioøkonomisk status gav høyere risiko for hyppig hodepine. En oppfølgende studie vil kunne avdekke andre risikofaktorer for hodepine, gi mulighet for beregning av insidens av hodepine, og gi informasjon om hodepineplager endres over tid i befolkningen.