Seks legemiddelfirmaer som står for ca. 50 % av legemiddelmarkedet i Norge (1), har gått sammen i en dialog med norske myndigheter og samarbeidspartnere om en kritisk gjennomgang av dagens legemiddelpolitikk og en drøfting av alternative løsninger. I samarbeid med myndighetene ønsker vi å bidra med innspill som kan føre til utviklingen av en mer hensiktsmessig legemiddelpolitikk.
Våre forslag er basert på forutsetningen om fortsatt kostnadskontroll for myndighetene, men med en klar profil i retning av sterkere pasientrettigheter og incitamenter for innovasjon. Vi ønsker en bred legemiddelpolitisk debatt rundt våre forslag. Vi har allerede hatt ett konstruktivt møte med helseminister Dagfinn Høybråten, der vi skisserte et forslag til ny legemiddelpolitikk basert på tre hovedelementer: tilgang til innovative legemidler, prispolitikk og generikapolitikk.
Blåreseptordningen er en rettighet for pasientene – ikke en rammebetingelse for industrien. Blåreseptordningens fundament er å gi alvorlig eller kronisk syke pasienter lik tilgang til effektive legemidler. Nye legemidler som av myndighetene er funnet medisinsk og helseøkonomisk forsvarlig, bør derfor umiddelbart gjøres tilgjengelig for norske pasienter gjennom blåreseptordningen, slik det i dag gjøres i en rekke andre land. Med dagens ordning ligger Norge i bunnsjiktet i Nord-Europa når det gjelder norske pasienters tilgang på nye innovative legemidler gjennom blåreseptordningen (2).
Man bør fortsatt ha årlig prisrevidering av legemidler, men hele markedet må revideres samtidig og etter en forutsigbar og enkel modell. Vi har foreslått en modell som gir samme resultat som de vedtatte innsparinger i årets statsbudsjett.
Prisene for generiske legemidler i Norge ligger på Europa-toppen. Myndighetenes regulering har ikke bidratt til å endre dette bildet, snarere tvert imot. Stadig flere av legemidlene som finansieres gjennom blåreseptordningen, vil være legemidler som ikke lenger har patent. Ved å innføre en mer effektiv konkurranse på generikamarkedet (inklusive originalpreparater som er gått av patent), vil det frigis midler som kan brukes til å gi raskere tilgang til innovative medisiner.
Våre forslag er i tråd med flertallsinnstillingen fra sosialkomiteen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 (3), samt med «G10-anbefalingene» fra Europakommisjonen (4), som kommer til å være retningsgivende for utviklingen av legemiddelpolitikken i Europa i årene fremover. De tre elementene er fundamentale i en mer helhetlig og målrettet legemiddelpolitikk, der formålet er å sikre pasientene rett på reell tilgang til nye, innovative legemidler og gi forutsigbare rammevilkår for forskningsbasert industri, samtidig som hensynet til myndighetenes budsjett og behov for kostnadskontroll skal ivaretas. En legemiddelpolitikk med profil og synlig målsetting handler om riktige prioriteringer.
