I Tidsskriftet nr. 23/2002 har Rolf Kåresen en anmeldelse (1) av Magne Børsets bok Kreft – den indre fienden (2). Børset har skrevet en fortjenestefull innføring i molekylærbiologi og basalforskning for legfolk og helsepersonell, som i høy grad også inkluderer leger. Basalforskning og klinisk medisin snakker ikke lenger samme språk. Like fullt er begge disiplinene gjensidig avhengig av hverandre, og legeutdanningen skal dekke begge områder. Hvor mange leger kan si noe fornuftig om transkripsjonsfaktorer, tyrosinkinaser, dødsdomener, intracellulære signalveier og hvorledes endringer i disse kan føre til kreft? Dette er spennende stoff som dessverre er blitt uforståelig for de fleste av oss. Børset gjør den nyere utvikling i biologien forståelig og tilgjengelig. Det finnes nesten ikke bøker av norske forfattere som prøver å fylle dette gapet mellom basalforskning og klinisk medisin.
Det får være tilgitt at Kåresen ikke legger vekt på dette hovedpoenget med boken. Grunnen til at jeg tar pennen fatt, er avslutningen på anmeldelsen. Man tror nesten ikke sine egne øyne når Kåresen tar en runde med kritikk av behandlingsavsnittet i Børsets bok og så avslutter med å henvise til sin egen bok om kreft, hvor dette er bedre dekket. Underforstått – kjøp min bok og ikke den jeg anmelder.
Kåresen har tydeligvis falt for fristelsen til å bruke anmeldelsen til å markedsføre sin egen bok. En anmelder må utføre sitt oppdrag uhildet. Dette er ikke tilfellet her, og vi kan ikke stole på at dette er en redelig anmeldelse når Kåresen tydeligvis oppfatter Børsets bok som en konkurrent til sin egen. Man må også spørre seg om en slik praksis er godkjent av redaksjonen.
