Jeg takker for kommentarene fra Egil W. Martinsen & Asle Hoffart. Det er positivt at det kommer et kvantitativt og kvalitativt bedre psykologisk behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Min erfaring er at pasientene hittil har møtt svært liten innsikt hos terapeutene og har hatt tilsvarende lite nytte av behandlingen.
Det er noe vanskelig å forstå at mennesker med håndsvette hvor det bokstavelig talt drypper svettedråper fra fingrene, skal kunne helbredes med kognitiv terapi. Jeg lurer derfor på om det er de samme pasientene vi behandler. Det er nemlig ikke snakk om personer som tror de skjelver, svetter eller rødmer slik Martinsen & Hoffart beskriver, men sterkt plagede mennesker som demonstrerer sine svetteplager selv i rolig fase. De fleste rødmepasientene er velreflekterte, utadvendte personer som ofte har slitt med dette i et langt liv. De rødmer ikke fordi de er nervøse, men er nervøse fordi de rødmer. Kan noen imidlertid hjelpes til et bedre liv med kognitiv terapi er det meget velkomment.
Det er imponerende at man kan henvise til randomiserte studier med kognitiv terapi hvor 70 % blir bedre eller helt bra. Hva har man da randomisert mot? Er dette bare pasienter med erytrofobi og palmar hyperhidrose eller er dette en større uensartet pasientgruppe?
Vi har, som Fosse i sin lederartikkel påpeker nødvendigheten av, fulgt opp våre opererte pasienter med en skriftlig evaluering etter 6 – 8 uker (1). 89 % (56 av 63) var da fornøyd eller meget fornøyd med operasjonsresultatet.
Det ville være interessant om man kunne inngå et samarbeid om denne pasientgruppen. De trenger nemlig oppmerksomhet og hjelp. Kanskje kunne man lage en prospektiv randomisert undersøkelse hvor effekten av kognitiv terapi og kirurgisk behandling ble sammenliknet.
