Det bør gis en særskilt lov om bruk av tvang i ethvert henseende innenfor helse- og sosialtjenesten. Dette vil bidra til økt tilgjengelighet og en ensartet praksis.
Dette fremgår av Legeforeningens svar på et høringsnotat fra Sosialdepartementet vedrørende utkast til nytt kapittel 4 A i sosialtjenesteloven (1). Det er uheldig at det stilles ulike krav med hensyn til rettssikkerhet avhengig av målgruppen, påpeker Legeforeningen
Forslaget er i hovedsak en videreføring av kapittel 6A som ble inntatt for en tidsavgrenset periode på fem år. Forutsetningen har vært at ordningen skulle evalueres med sikte på å innta disse reglene som permanent ordning. Legeforeningen har merket seg at den rådgivende gruppen som har overvåket praksis etter de midlertidige reglene, har konkludert med at reglene har oppfylt sin intensjon om å styrke rettssikkerheten til den gruppen som berøres. Reglene har bidratt til bedret kontroll med bruk av tvang og makt, samt høyere erkjennelse av tjenestemottakernes rett til respekt for sin integritet og selvbestemmelsesrett.
Videre har den rådgivende gruppen anbefalt en videreføring av dagens regler med visse endringer, og også kommet med et forslag til nye regler. Hensynet til tjenestemottakernes rettssikkerhet og menneskerettighetene har vært viet særlig oppmerksomhet ved evalueringen av reglene og utformingen av forslaget til permanente regler.
Tvangsbruk bør avgrenses
Legeforeningen støtter Sosialdepartementets beslutning om at tvangsbruk bør avgrenses i størst mulig utstrekning, og at det ikke aksepteres tvang i andre situasjoner enn de som nå foreslås regulert, bl.a. at det ikke er tilstrekkelig at formålet er «vesentlig økt livskvalitet». Det er svært betenkelig dersom det skulle åpnes for bruk av tvang på grunnlag av tjenestemottakerens forhåndssamtykke.
Legeforeningen har ikke fulgt den rådgivende gruppens anbefaling om å kreve avtale mellom kommunen, spesialisttjenesten og de som har foreldreansvaret om bruk av tvang eller makt mot barn under 16 år. Legeforeningen er meget betenkt over departementets forslag på dette punktet, som innebærer et unntak for denne gruppen mht. pasientrettigheter, samtidig som foreldreansvaret begrenses. Det er vanskelig å se gode grunner for at barn med psykisk utviklingshemning skal stilles svakere og behandles annerledes i denne sammenhengen enn andre barn, mener Legeforeningen som også synes det er vanskelig å se begrunnelsen for å etablere et særskilt system for barn med psykisk utviklingshemning, og foreldre av disse, ved siden av det ordinære systemet. Dette innebærer i så fall en betydelig endring som må få betydning også for andre barn, ved at pasientrettighetsloven endres.
Like regler for alle
Legeforeningen er av den oppfatning at det ikke er behov for en særskilt hjemmel utenfor barnevernloven som gir adgang til å iverksette tvangstiltak overfor psykisk utviklingshemning når foreldrene motsetter seg slike tiltak. Et krav om samtykke fra foreldrene vil bidra til å styrke tjenestemottakernes rettssikkerhet ved at foreldrene her – som for øvrig ved inngrep overfor barn under 16 år – vil representere et nødvendig korrektiv. Reglene bør være de samme for alle barn under 16 år og det er av stor betydning at reglene utarbeides etter mønster av pasientrettighetslovens bestemmelser om samtykke på vegne av barn. I denne sammenhengen gis barnevernstjenesten rett til å samtykke når den har overtatt den daglige omsorgen for barnet.
Hele høringsuttalelsen finnes på: www.legeforeningen.no/index.db2?id=15005
