Lavintensitetsbehandling med war-farin kan være et alternativ til intens antikoagulasjon for å forebygge residiv av venøs tromboembolisk sykdom.
Det er konklusjonen i den amerikanske PREVENT-studien om effekten av lavintensitetsbehandling med warfarin (INR 1,5–2,0) som sekundærprofylakse ved venøs tromboembolisk sykdom. 508 pasienter som hadde fått intens antikoagulasjonsterapi i en medianperiode på 6,5 måneder, ble randomisert i to like store grupper. Behandlingsgruppen fikk lavintensitetsbehandling med warfarin, mens kontrollgruppen fikk placebo. Oppfølgingstiden var inntil 4,3 år (snitt 2,1 år).
14 personer i warfaringruppen fikk residivtrombose, mot 37 i kontrollgruppen; dette gav en risikoreduksjon på 64 % (hasardratio = 0,36, 95 % KI 0,19–0,67). I warfaringruppen døde fire pasienter, men i kontrollgruppen dobbelt så mange. Fem warfarinbehandlede fikk alvorlig blødning, mot to i kontrollgruppen. Den kombinerte risikoreduksjonen knyttet til residiv, blødning og død, ble beregnet til 48 % for warfaringruppen. Forfatterne konkluderer med at lavintensitetsbehandling med warfarin gir effektiv og trygg sekundærprofylakse ved tromboembolisk sykdom.
– Denne studien tyder på at pasienter med venøs trombose bør få antikoagulasjonsbehandling lenger enn seks måneder, som er dagens standard, sier hematolog Per Morten Sandset ved Ullevål universitetssykehus. Sandset sier at risikoen for residiv er beregnet til å være 5–10 % per år etter avsluttet behandling. Spørsmål om langvarig antikoagulasjonsbehandling må således bli en avveining mellom risikoen for residiv eller følgetilstander som lungeemboli, og risikoen for blødninger forbundet med antikoagulasjonsbehandling.
– I INR-området 2,0–3,0 er disse risikoene etter alt å dømme jevnstore. Denne studien viser at langtidsbehandling med INR i området 1,5–2,0 er effektivt og gir en neglisjerbar blødningsrisiko. Det ventes flere studier som vil skape debatt om antikoagulasjonsbehandling, og trolig føre til endringer av dagens anbefalinger, sier Sandset.
