En omfattende analyse viser gode resultater av enkle intervensjoner rettet mot risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Kostnadseffektiviteten er høy også i utviklingsland.
En gruppe forskere tilknyttet Verdens helseorganisasjon har gjennomgått systematiske oversikter og metaanalyser, og beregnet kostnadseffektiviteten av tiltak for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer (1). Forfatterne vurderte både individrettede og samfunnsmessige intervensjoner, blant annet medikamentell behandling av pasienter med hypertensjon eller hyperkolesterolemi og å redusere saltinnholdet i kosten. 14 regioner over hele verden var inkludert i analysen.
Resultatene viser at samfunnsrettede intervensjoner kan øke antallet kvalitetsjusterte leveår med 21 millioner på verdensbasis. Individrettede tiltak kan gi enda flere leveår, men er mindre kostnadseffektive. Dersom alle med en beregnet risiko for å utvikle hjerneslag eller hjerteinfarkt i løpet av de neste ti årene på mer enn 35 % fikk behandling, kunne man for eksempel «spare» 63 millioner leveår. Individrettede tiltak ble vurdert som kostnadseffektivt i alle regioner – også i utviklingsland.
Ifølge Ivar Sønbø Kristiansen ved Senter for medisinsk metodevurdering må resultatene tolkes med forsiktighet.
– Det er vanskelig å gjennomføre gode, sammenliknende studier av samfunnsrettede tiltak. Oftest gjennomføres en intervensjon i noen få byer eller regioner, og så sammenliknes forekomst av sykdommen her i forhold til i tilsvarende områder uten intervensjoner. Områdene er imidlertid ulike på flere måter enn at de har hatt tiltak eller ikke. Det er like-vel interessant at redusert saltinntak i befolk-ningen fremstår som så effektivt. Dette er i tråd blant annet med Ernæringsrådets opp-fatning og tidligere norske undersøkelser (2).
