Færre leger enn noen gang ønsker å bli gynekologer, viser ny britisk studie.
Nærmere 8 500 medisinstudenter som avla avsluttende eksamen i Storbritannia i 1999 og 2000 ble spurt om sine fremtidsplaner. 52 % var kvinner. Responsraten var 67 %, men svarprosenten var langt høyere blant kvinner enn menn (74 % versus 60 %, p < 0,001). Resultatene ble sammenliknet med en liknende studie fra 1996.
Flere ønsket å bli allmennpraktikere, mens færre så for seg en fremtid i medisinske og kirurgiske spesialiteter. Allmennpraksis er likevel langt lavere rangert enn i 1970- og 1980-årene, da hele 40 – 50 % ønsket et slikt karrierevalg.
Andelen som ville søke seg til gynekologi ble halvert i forhold til 1996. I alt sju liknende studier er gjort siden 1974, og aldri tidligere har så få ønsket å spesialisere seg innen fødselshjelp og kvinnesykdommer.
– Vi har ingen tilsvarende undersøkelser fra vårt land, men siden tilgangen på nye leger kommer til å være god i Norge i årene fremover, vil det neppe bli rekrutteringsproblemer i noen spesialitet, heller ikke i fødselshjelp og kvinnesykdommer, sier Oddvar Sviggum, leder i Norsk gynekologisk forening. Foreningen har i to utredninger i 1997 og 1999 konkludert med at rekrutteringen til faget er tilfredsstillende, men lokalsykehus har hatt noe vanskeligere for å besette stillingene enn universitetsklinikkene.
– Utfordringen i gynekologi og obstetrikk er at om lag 80 % av de nye assistentlegene er kvinner. Vi ønsker at begge kjønn skal være representert i en spesialitet og mener at det vil være en uheldig utvikling dersom enkelte spesialiteter kun skal være representert med det ene kjønn. Vi er derfor opptatt av å oppmuntre menn til å spesialisere seg i faget, sier Sviggum.
