Medisinske tidsskrifter krever full åpenhet om hvordan forskningen er finansiert, men reglene blir i liten grad fulgt.
De økonomiske båndene mellom industri og forskere har blitt tettere de siste årene. Dette har skapt bekymring om sponsorenes rolle i gjennomføring og rapportering av medisinsk forskning. I 1997 lagde medisinske tidsskrifter regler som krevde full åpenhet om hvordan forskningen er finansiert.
Nylig undersøkte man alle randomiserte studier i de «fem store» medisinske tidsskriftene Annals of Internal Medicine, BMJ, JAMA, Lancet og New England Journal of Medicine i en ettårsperiode 1999 – 2000 (1).
I alt 268 studier ble gjennomgått. 100 studier var støttet av industrien, men bare åtte studier beskrev sponsorens rolle i artikkelens metodeavsnitt, slik reglene krever.
– Skuffende, men ikke overraskende, sier Magne Nylenna, tidligere redaktør av Tidsskriftet. Det positive er at 89 % av artiklene oppgav hvilken finansieringskilde undersøkelsen hadde. Det viser at utviklingen går i riktig retning.
– Nylig ble kravene til åpenhet omkring relasjonen mellom forfattere og sponsorer ytterligere innskjerpet (2). Nå vil de fleste vitenskapelige tidsskrifter etterspørre detaljert informasjon om sponsorenes rolle, be forfatterne om å bekrefte at de påtar seg fullt ansvar for alle deler av dataanalysen, og at de har hatt kontroll over avgjørelsen om publisering. Det er ikke nødvendigvis tvilsomme hensikter som gjør at slike detaljer ikke oppgis spontant. Ofte er det slik at forskerne selv tror de kan bedømme hva leserne bør vite. Ved å innføre faste deklarasjonsrutiner, er man sikrere på at all informasjon kommer frem.
– Åpenhet vil være en av fremtidens viktigste kvalitetsindikatorer, sier Nylenna. Organisasjoner, institusjoner og publikasjoner som ikke klarer å henge med i denne utviklingen vil raskt tape troverdighet.
