Den største hindringen mot å få rask behandling ved hjerneslag er manglende evne hos pasienter og pårørende til å gjenkjenne symptomene.
Tidligere studier har vist at kunnskap om symptomer på hjerneslag er liten, både hos pasienter som har hatt slag og blant friske personer. I en studie fra Cincinnati ble om lag 2 200 personer spurt om sine kunnskaper om hjerneslag (1). Om lag 70 % kunne nevne et viktig tegn og minst én risikofaktor for hjerneslag.
– Alle pasienter der det er mistanke om nyoppstått hjerneslag, skal i prinsippet legges inn i akutt slagenhet. Effekten av slik behandling er svært overbevisende. Hvis 1 000 pasienter legges inn i en slagenhet i stedet for i vanlig sengepost, vil 70 – 80 færre dø eller bli avhengige av daglig hjelp fra andre. Derfor må befolkningen kjenne symptomene på hjerneslag, og helsepersonell må bidra til at disse pasientene kommer på sykehus uten unødig opphold. Det er imidlertid ikke holdepunkter for å si at minuttene teller, en time til eller fra har sannsynligvis ikke stor betydning når det gjelder effekten av slagenhetenes behandling, sier postdoktorstipendiat Torgeir Bruun Wyller,Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.
– Hvis vi får behandlingsmetoder som kan hjelpe pasientene i den helt akutte fasen, vil det bli behov for raskere innleggelser og enda større bevissthet om slagsymptomer i befolkningen. Trombolytisk behandling er for tiden den mest lovende medikamentelle akuttbehandlingen, og flere norske sykehus deltar i ulike behandlingsprotokoller med trombolyse. I disse sykehusenes opptaksområder vil det være behov for intensivert informasjon til befolkningen, slik at pasienter som kan være aktuelle for slik behandling, kommer til sykehuset umiddelbart, sier Bruun Wyller.
