Amerikanske leger er blitt litt mindre tilfreds de siste årene. Den viktigste årsaken er begrensninger i klinisk autonomi.
I løpet av det siste tiåret har organisering og administrasjon av medisinsk praksis i USA blitt betydelig endret. Ved tre tidspunkter i perioden 1997 – 2001 ble om lag 12 000 amerikanske leger telefonintervjuet i en landsomfattende studie. Responsraten var om lag 60 % på alle de tre tidspunktene (1).
Legenes tilfredshet var relativt uforandret fra 1997 – 2001. Blant primærleger var 42 % svært tilfreds i 1997, mot 39 % fire år senere. Blant spesialister var de tilsvarende tallene henholdsvis 43 % og 41 %. Det var omtrent tilsvarende økning blant de som rapporterte at de var nokså tilfreds. Det var store forskjeller mellom ulike praksissteder. I en multivariat analyse var endret klinisk autonomi den sterkeste og mest konsistente prediktor for endring i tilfredshet.
– Det viktigste funnet i denne representative undersøkelsen er at legenes opplevelse av tilgjengelige polikliniske tjenester og gode muligheter for pasientinnleggelse, såkalt klinisk autonomi, er avgjørende for deres tilfredshet i legeyrket, sier postdoktorstipendiat Reidar Tyssen, Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo.
– Noe uventet er det mindre negativ effekt av «Managed Care»-systemet, dvs. at forsikringsselskapene styrer prøvetaking og be-handlingsalternativ. Også skandinaviske data viser at autonomi er sentralt for tilfreds-het i legeyrket. Slik kunnskap er viktig ved omorganiseringer i helsevesenet også her i landet.
– I Sverige har antall langtidssykmeldte leger blitt doblet de siste fire årene, dels på grunn av rasjonalisering og strammere rammevilkår i helsevesenet. Legenes tilfredshet og utholdenhet i arbeidet er viktig også fordi det påvirker pasientbehandling og pasienttilfredshet, sier Tyssen.
