Dødelig «valpefett»?
Dødeligheten er økt hos voksne som var overvektige i tenårene (Am J Epidemiol 2003; 157: 517 – 23.). Det viser en norsk studie basert på data fra masseundersøkelser for tuberkulose gjennomført i løpet av 1960- og 70-årene. Mer enn 200 000 personer ble fulgt i mer enn 30 år.
Kvinner med en kroppsmasseindeks (KMI) høyere enn 95-percentilen ved studiens start hadde dobbelt så stor dødelighet i forhold til dem med en KMI mellom 25 og 75-percentilen. Også mindre uttalt overvekt gav signifikant utslag. Den økte dødeligheten blant overvektige manifesterte seg først når deltakerne ble eldre enn 30 år.
Signalvei ved lungekreft
En spesiell signalvei, kalt sonisk «hedgehog» (Shh), er nødvendig for normal utvikling av lungeepitel i fosterlivet. En ny studie av mus viser at Shh aktiveres etter skade på lungeepitelet (Nature 2003; 422: 313 – 7). Det samme gjaldt i halvparten av tilfellene av småcellet lungekarsinom, en krefttype som har sterk sammenheng med røyking. Farmakologisk blokkering av Shh kan kanskje benyttes for å behandle småcellet lungekarsinom i fremtiden.
Immunterapi mot maurbitt
Immunterapi reduserer effektivt anafylaksi ved maurbitt (Lancet 2003; 361: 1001 – 6). I Australia er denne typen allergi en av de viktigste årsakene til dødsfall på grunn av allergisk sjokk. 60 modige allergikere deltok i en placebokontrollert overkrysningsstudie der man testet effekten av desensitivering med antigener fra mauren. Deltakerne ble frivillig utsatt for maurbitt. Ingen som fikk aktiv behandling utviklet allergisk sjokk, men to pasienter utviklet lett hypotensjon som følge av behandlingen.
Erytropoietin under operasjon øker overlevelsen
Behandling med rekombinant humant erytropoietin under operasjon for kreft i gastrointestinaltractus reduserer behovet for transfusjoner og øker ettårsoverlevelsen (Ann Surg 2003; 237: 417 – 21).
I en placebokontrollert studie hadde de 31 pasientene som fikk aktivt medikament også færre postoperative komplikasjoner enn de 32 som fikk placebo. Erytropoietin (300 IE/kg kroppsvekt) ble gitt daglig sju dager før og sju dager etter inngrepet, sammen med et jernpreparat.
Vitamin D mot beinskjørhet
Isolert tilskudd av Vitamin D₃ (kolekalsiferol) kan forebygge beinskjørhet og brudd i den eldre befolkning, viser en engelsk studie (BMJ 2003; 326: 469–72).
Om lag 2 000 menn og 650 kvinner i alderen 65–85 år ble randomisert i to like store grupper. Forsøksgruppen fikk vitamin D₃ i en dose på 100 000 IE gitt som en kapsel hver fjerde måned i fem år. Kontrollgruppen fikk kapsler uten vitamin.
Den relative risikoen for første gangs fraktur var 0,78 (95 % KI 0,61–0,99) i vitamingruppen sammenliknet med placebogruppen; tilsvarende var den relative risikoen for osteoporotiske brudd i lårhals, håndledd og ryggvirvler 0,67 (95 % KI 0,48–0,93).
Forfatterne antyder at vitamin D₃-supplement kan være et gunstig og kostnadseffektivt forebyggende tiltak mot beinskjørhet og bruddskader blant eldre.
Vitaminer og Alzheimer-risiko
Enkelte studier har antydet sammenheng mellom oksidativ vevskade og utvikling av Alzheimers sykdom, og mellom vitamin C- og E-supplement og redusert risiko for sykdommen. En ny studie påviste ingen slik sammenheng (Arch Neurol 2003; 60: 203–8).
980 eldre personer fikk ekstra karotener og C- og E-vitamin. Ingen av dem hadde demenssymptomer ved studiens begynnelse, men i løpet av fire års oppfølgingstid utviklet 242 Alzheimers sykdom. Det var ingen forskjell i risiko mellom de to gruppene.
Greit med mobiltelefon i sykehus?
Er tiden inne til å heve forbudet mot å bruke mobiltelefon i sykehus, spørres det nylig i en lederkommentar i BMJ (2003; 326: 460 – 1) og et leserinnlegg i Lancet (2003; 361: 788).
Siden begynnelsen av 1990-årene har det vært vanlig å forby mobiltelefoner i sykehus, for å unngå elektromagnetisk interferens på medisinsk-teknisk utstyr. Men ennå har ingen dokumentert at det er noen risiko for pasientsikkerheten, og skepsisen mot forbud øker. Dessuten har teknologien blitt bedre de siste årene, og i lys av dette har mange foreslått at mobiltelefoner kan brukes selv i utstyrstunge lokaler, forutsatt at man holder en sikkerhetsavstand på 1 meter til de medisinske apparatene.
At mobiltelefoner brukes av sykehuspersonell i betydelig omfang og at forbudet verken overholdes av pasienter eller pårørende er også nevnt som argumenter for å liberalisere mobiltelefoni i sykehusene.
Norsk forskning om preeklampsi – 1
Forskere ved NTNU har undersøkt hvordan det gikk med om lag 4 000 norske jenter der mødrene hadde hatt preeklampsi i svangerskapet (Obstet Gynecol 2003; 101: 529 – 33). Disse jentene ble sammenliknet med barn fra normotensive svangerskap. Da jentene var i alderen 13 – 19 år, ble alder ved menarke, blodtrykk, høyde og vekt registrert.
Intrauterin eksponering for preeklampsi var forbundet med signifikant høyere blodtrykk, vekt og kroppsmasseindeks i ungdomsårene. Etter justering for kroppsmasseindeks, ble forskjellen i blodtrykk mellom gruppene redusert.
Siden kvinner med preeklampsi har høyere forekomst av hypertensjon og kardiovaskulær sykdom, foreslår forfatterne at dette kan ha sammenheng med forhøyet blodtrykk allerede i tenårene.
Norsk forskning om preeklampsi – 2
Svein Rasmussen og Lorentz M. Irgens ved Universitetet i Bergen har undersøkt effekten av preeklampsi på fødselsvekt og kroppsproporsjoner (Obstet Gynecol 2003; 101: 575 – 83). Studien omfattet data fra mer enn 670 000 svangerskap i perioden 1967 – 98. Forskerne skilte mellom preeklampsi før og etter 37 ukers svangerskap.
Kvinner med preterm preeklampsi fødte i gjennomsnitt lettere, kortere og magrere barn enn kvinner uten denne tilstanden. Kvinner med preeklampsi etter 37. svangerskapsuke hadde økt forekomst av både store og mindre barn.
Funnene støtter hypotesen om at preeklampsi er en etiologisk heterogen tilstand som forekommer med minst to undergrupper: en med normal eller økt morkakefunksjon, og en annen type med placentær dysfunksjon og redusert fostervekst.
Selvmord blant kvinner med brystimplantat
Kvinner som har tatt kosmetiske brystoperasjoner har høyere selvmordsfrekvens enn andre kvinner (BMJ 2003; 326: 527–8).
Forskerne har sett på dødstall blant 3 521 brystopererte i Sverige i perioden 1965 – 93. 59 dødsfall var forventet mens det reelle antallet var 85, 15 av disse var selvmord. Den økte selvmordsrisikoen indikerer høyere hyppighet av psykopatologi og ikke at det er en årsakssammenheng mellom brystimplantatkirurgi og selvmord, mener forskerne.
