For første gang kan diabetikere få transplantert insulinproduserende øyceller fra friske bukspyttkjertler i Norge.
– Resultatene er oppløftende, og vi håper det bare er et tidsspørsmål før vi kommer i gang med øytransplantasjoner på permanent basis, sier transplantasjonskirurg Inge Bjørn Brekke ved Rikshospitalet.
To menn i 45-årsalderen, som begge har type 1-diabetes og er nyretransplanterte, har fått innsprøytninger av friske, humane insulinproduserende langerhansøyer ved Rikshospitalet. Få måneder etter transplantasjon er den ene av de to pasientene helt insulinfri, mens den andre har fått halvert sitt daglige behov for sprøyteinsulin.
De siste årene har det vært store fremskritt i forskningen på effektive metoder for human transplantasjon av langerhansøyer. Ved sykehus i Europa og USA er dette et behandlingsalternativ i begrenset omfang. Rikshospitalets protokoll er utviklet i samarbeid med universitetssykehusene i Uppsala og Huddinge i Sverige. Metoden går ut på at langerhansøyer høstes fra friske, vevsforlikelige donorer. Under selve transplantasjonen blir suspensjoner av øyvev sprøytet inn i leverens portvene, ved en ultralydveiledet, perkutan prosedyre. Øyene føres med blodstrømmen ut i levervevet, der de slår seg ned og opptar sin insulinproduserende funksjon.
– Vi er i ferd med å finpusse teknikken for å isolere og transplantere øyvev fra pancreas. Den nye protokollen reduserer i stor grad en rekke problemer knyttet til avstøtningsreaksjoner og immunsuppresjon, sier Inge Bjørn Brekke. Utfordringen blir å skaffe nok organer til transplantasjon. Metodens anvendelighet står og faller på tilgangen til friskt, insulinproduserende øyvev. – For å transplantere én pasient, trengs det øyvev fra 2 – 3 bukspyttkjertler fordi en stor andel av betacellene går til grunne under isoleringsprosessen. Dette betyr at øytransplantasjon fra human pancreas ikke kan bli noe behandlingstilbud i stor skala med det første, medgir transplantasjonskirurgen. – Behandlingen vil være et alternativ for noen få pasienter med alvorlige og kroniske plager som følge av type 1-diabetes. Målet er å gjenopprette normal insulinproduksjon, noe som vil gi dem en bedre livskvalitet og redusere risikoen for at de utvikler alvorlige senkomplikasjoner, sier han.
Rikshospitalet har i 15 år transplantert hele bukspyttkjertler til pasienter med type 1-diabetes. Resultatene med denne metoden har vært gode, og til nå har 172 pasienter fått ny pancreas. En av disse har vært insulinfri i 19 år.
Les saken på nett: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=1018
