Årets landsstyremøte skal blant annet behandle organisasjonsutvalgets innstilling. Vi har spurt noen sentrale tillitsvalgte om hvilke tanker de har gjort seg når det gjelder Legeforeningens fremtidige organisering.
Torunn Janbu, leder i Oslo legeforening
– Jeg er optimist. Jeg håper at det blir en konstruktiv og nyttig diskusjon, og at man unngår kampvoteringer, sier Janbu, som også er leder for Regionsutvalg Øst.
– Det må være en eierfølelse gjennom hele foreningen til de avgjørelser man tar. Målet med en organisasjonsendring må være at foreningen skal fungere best mulig for medlemmene, at den er tydelig, ikke for komplisert, og at den har funksjoner og ledd som medlemmene kan skjønne og identifisere seg med.
– Jeg tror imidlertid at vi trenger mer tid enn det er lagt opp til. Samtidig håper og tror jeg at vi kan oppnå enighet om hvilken vei vi må gå. Det er en betydelig mangel ved innstilingen at det ikke er foreslått en ordentlig organisering under regionene. Vi må ha funksjonsdyktige lokalavdelinger, og kan ikke overlate dette til den enkelte region. Da blir det umulig å forankre foreningens arbeid lokalt. Vi må ha med organisasjonen på bunnen, og jeg ser det som unødvendig å ha en tung organisering på regionsnivå, sier Torunn Janbu, som også er opptatt av at foreningen må ha en entydig ledelse og en klar adresse både for medlemmene og samarbeidspartnerne.
Ole Bjørn Kittang, leder i Vest-Agder legeforening
– Jeg tror det laveste leddet må ligge nærm-ere enn regionen og at det vil virke fjernt å etablere regionsavdelinger, sier Kittang.
– Sett fra sykehuslegenes side, så er det på lokalt nivå at forhandlingene skjer. Vi må derfor ha lokale kontakter. Å fjerne dette nivået og tro at det skal vokse opp noe lokalt ut fra regionsnivå, tror jeg ikke på. Jeg kan imidlertid godt se for meg at man slår sammen noen fylkesavdelinger, og lager et nivå som er større enn det vi har nå. Enhetene kan altså godt være større, men ikke nødvendigvis være organisert etter helseforetakene. Det bør heller ikke være et mål å redusere landsstyrets størrelse. Jeg er redd for at det vil bli enda vanskelige å rekruttere tillitsvalgte med større enheter, sier Ole Bjørn Kittang, som også er veldig glad for at man foreslår å styrke den faglige biten.
– For øvrig mener jeg at regionsutvalgene bør opprettholdes, men at vi må ta stilling til hvem som skal være representert i disse utvalgene, sier han.
Arild Tandberg, leder i Oppland legeforening
– I hovedsak går vi inn for å støtte organisasjonsutvalget i at de vil opprette regionsstyrer, sier Tandberg. – Fylkene har ikke lenger noen plass i vår organisasjon, da de ikke lenger er en aktør i Helse-Norge. Det at man ønsker å beholde en fylkesvis organisering, tror jeg har å gjøre med manges behov for å beholde en nærhet til foreningen og at man er redd for å bli fremmedgjort. Det vil derfor bli et stort ansvar for regionsstyrene og landsstyret å vedta lover og vedtekter som gjør det mulig å bevare nærheten til foreningen, sier han, og mener samtidig at regionsråd vil bli en unødvendig byråkratisering: – Vi må finne samarbeidsfora og -former og bygge nettverk som fører til at de oppgaver og problemer foreningen har, kan bli løst på en effektiv måte.
Arild Tandberg tror ikke det er mulig å få til en full omorganisering av Legeforeningen frem til oktober.
– Det er prinsipielt viktig at vi bevarer Legeforeningen som én forening, både faglig og fagpolitisk. Legeforeningen kommuniserer best utad via presidenten. Vi bør også lage en så enkel organisasjon som mulig, ikke minst når det gjelder å rekrut-tere tillitsvalgte. Det er også viktig at vi ivaretar interessene til de legene som bor og arbeider mest perifert.
Jan Erik Wettre, leder i Nord-Trøndelag legeforening
– Jeg vil rose organisasjonsutvalget for en kjempejobb, men tror det er viktig at vi tar den tid vi trenger for å behandle innstillingen, sier Wettre. – Det er veldig viktig at Legeforeningen har basis i et lokalt engasjement. Vi bør ha et regionalt samarbeid, men ikke så omfangsrikt og ambisiøst som det utvalget har lagt opp til. Vi ser ikke behov for det i vår fylkesforening. Jeg tror også vi vil få store problemer med å stable på beina så mange tillitsvalgte som et slikt regionalt nivå forutsetter.
– Det har heller ikke skjedd noe nytt i forhold til kommunehelsetjenesten, den regionale modellen har ikke satt seg og foretakene er stadig under omorganisering, legger han til.
– Vi må legge visse prinsipper under landsstyremøtet i Molde. Så får vi komme tilbake med et endelig vedtak, sier Jan Erik Wettre, som heller ikke tror det er riktig å redusere landsstyret med så mange medlemmer.
Tom Glomsaker, nestleder i Norsk kirurgisk forening
– Vi ser debatten om organisasjonsutvalgets innstilling som en av de viktigste sakene på landsstyremøtet, sier Glomsaker. – Innstillingen understreker betydningen av at foreningens faglige grunnpilar ytterligere forsterkes i framtidens organisasjon. For at vi skal sikre den norske befolkning et verdig helsevesen, er det avgjørende at legene engasjerer seg betydelig i tiden fremover. En splitting av foreningen i en fagforeningsdel og en fagdel vil lett sette legene på sidelinjen i debatten. Vi støtter derfor sterkt opp om at man gjør hva man kan for å ha én forening som inneholder alle de nevnte elementer.
– For å tilpasse seg fremtidens krav må Legeforeningen effektivisere sin organisasjon og legge vekt på god service til medlemmene. Dette er nødvendig av økonomiske grunner, men like mye på grunn av krav om raske beslutninger og engasjement innen flere områder som krever støttefunksjoner. Vi støtter derfor forslaget om å minske antall representanter til landstyret, tilpasning av tillitsvalgtorganisasjonen med regional inndeling, færre yrkesforeninger og opprettelse av et fagstyre for blant annet å avlaste sentralstyret, sier Tom Glomsaker.
Helge Bjørnstad Pettersen, leder i Foreningen for Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS)
– Vi er dypt uenig i organisasjonsutvalgets innstilling når det gjelder deres konklusjon om at LVS skal nedlegges som yrkesforening, eller slås sammen med OLL og Namf til en ny yrkesforening kalt «MFL» (medisinsk forskning, forvaltning, forebygging, ledelse). Den eneste begrunnelsen er at vi med våre 550 medlemmer er for få til å kunne ha livets rett, sier Bjørnstad Pettersen.
– Vi synes den fullstendige mangel på begrunnelse for ønsket om å nedlegge LVS, er en stor mangel ved rapporten. Å omorga-nisere LVS til en spesialforening gir ikke medlemmene trygghet for at fagforeningsområdet blir ivaretatt. Flere er forskere og professorer på heltid, og har ingen spesialitet som gir dem mulighet til å velge andre yrkesforeninger. Disse ønsker en fagforening som skal kunne ivareta hele karriereløpet til en forsker fra stipendiat til professor på heltid. Det er et alvorlig signal av en fagforening at den ikke ser seg i stand til å ivareta alle medlemmers fagforeningsinteresser.
– Gjennom de 12 år vi har eksistert, har LVS klart bidratt til at forskningen har fått en mer sentral plass i legers grunn, etter- og videreutdanning. Vi er den eneste yrkes-foreningen som på sikt kan ivareta den yrkesgruppen som skal sørge for at medisinsk vitenskapelig virksomhet som forskning, undervisning og formidling, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier Helge Bjørnstad Pettersen.
Kari Indrekvam, leder i Norsk ortopedisk forening
– Vi har lenge vært opptatt av at faget skulle få større innflytelse, og at det skal gis bedre arbeidsforhold for spesialforeningen, sier Indrekvam.
– Det er viktig at den faglige delen av Legeforeningen styrkes, og vi mener det er naturlig at det er spesialforeningene som skal stå for dette arbeidet. I så måte støtter vi opprettelsen av et fagstyre, som skal ha en koordinerende oppgave i forhold til aktivitetene i de ulike spesialforeningene, og samtidig ha en rådgivende og avlastende funksjon overfor sentralstyret.
– I motsetning til den foreslåtte regionaliseringen for øvrig, ser vi det ikke som naturlig at det blir en desentralisering av spesialforeningene, sier Kari Indrekvam. – De fleste spesialforeningene er små, og det vil være vanskelig å organisere seg effektivt i mindre grupperinger enn på landsbasis. En sterk nasjonal medisinsk-faglig forening er i dag viktigere enn noensinne, for å styrke en felles fagutvikling med tanke på forskning, spesialistutdanning, etterutdanning og kvalitetsarbeid, sier Indrekvam, og understreker samtidig at tilbudet til pasientene ikke må bli avhengig av geografisk bosted. – Utvikling av fem uavhengige «helseriker» vil faglig sett være svært uheldig, konkluderer hun.
Erlend Strønen, styremedlem i Norsk medisinstudentforening
– Vi ser dette landsmøtet som viktig også for vår del, sier Strønen. – Det er viktig at vi, som har en forholdsvis stor del av medlemsmassen, også er representert i Legeforeningen etter en eventuell omstrukturering.
– Sekretariatstjenesten er etablert for å støtte de tillitsvalgte. Også hos oss blir arbeidsmengden altfor stor uten en sekretariatstjeneste. Vi håper derfor at dette tilbudet fortsatt opprettholdes, sier han.
– Ellers ser vi med spenning frem til det å finne løsninger på hvordan faget skal styrkes i foreningen, særlig i forhold til utdanning. Enten det blir slik utvalget har lagt frem, eller i en annen form. Det er veldig viktig for oss å være representert i landsmøtet. Vi håper det kan bli et kon-struktivt møte, som løfter blikket og ser helheten for Legeforeningen fremover, sier Erlend Strønen.
