Den finske psykologen Jaakko Seikkula utviklet i årene før 1998 sammen med sine medarbeidere et nytt behandlingsopplegg ved psykoser. Dette var basert på et sosialt nettverk med en åpen dialog rundt pasienten og gjennomført lengst mulig poliklinisk. De har rapportert oppsiktsvekkende gode resultater av denne nettverksterapien (1). Seikkula arbeider nå ved universitetet i Jyvaskula og er dessuten blitt professor ved Sosialmedisinsk institutt, Universitetet i Tromsø. Han har avholdt seminarer i Norge om dette behandlingsopplegget som nå også blir prøvd ut flere steder i landet.
På denne bakgrunn er det påfallende at Seikkulas behandlingsprinsipper i det hele tatt ikke er omtalt i artikkelserien i Tidsskriftet nr. 20 – 23/2002 om schizofreni. Det er derfor naturlig å stille spørsmålet om hva som er forklaringen. Er ikke denne terapien tilstrekkelig kjent i Norge? Er det fordi resultatene ikke er publisert i anerkjente psykiatriske tidsskrifter og derfor ikke faglig akseptert? Eller er det en annen forklaring?
