Old Drupal 7 Site

Ny DNA-kontrollregion i genet for pIgR

Hilde Schjerven Om forfatteren
Artikkel

Antistoffer finnes ikke bare i blodet, men også i sekreter som tarmsaft, tårer og spytt. Slike sekretoriske antistoffer beskytter slimhinnene mot kreftfremkallende stoffer, virus og bakterier. Sekretorisk IgA dannes ved en spesifikk transport av store (polymere) IgA-molekyler gjennom overflatecellene (epitelet) ved hjelp av en såkalt polymer Ig-reseptor (pIgR). Ved betennelsesreaksjoner skilles det ut signalstoffer (cytokiner) som gir økt uttrykk av pIgR, og dermed økt transport av sekretorisk IgA. Kroniske betennelsesreaksjoner i tarmen gir økt risiko for kreft, og det er vist at forekomsten av pIgR er redusert når det oppstår ondartede (premaligne) endringer i epitelet. Hensikten med avhandlingen var å studere molekylære mekanismer som regulerer pIgR-uttrykket.

Det var tidligere vist at cytokiner gir økt produksjon av pIgR ved at avlesningen (transkripsjonen) av genet blir forsterket. Transiente transfeksjoner av en human adenokarsinomcellelinje med rapporteringsgen der regulatorisk DNA fra pIgR-genet kontrollerer uttrykket av luciferase, ble brukt til å studere mekanismer for genregulering. Systematiske delesjoner og mutasjoner ble brukt til å identifisere og kartlegge en DNA-region som kontrollerer transkripsjonen av pIgR-genet ved stimulering med cytokinene tumornekrosefaktor (TNF) og interlukin-4 (IL-4). Kontrollregionen ligger innenfor en 300-bp region i intron 1 og inneholder seks DNA-elementer som binder regulatoriske faktorer og definerer en tredimensjonal struktur som kalles et «enhanceosome». Tre faktorer som kan binde til regionen ble identifisert: «Hepatocyte nuclear factor-1» (HNF-1), «signal transducer and activator of transcription 6» (STAT6) og «nuclear factor-kappa B» (NF-

Avhandlingens tittel

Transcriptional regulation of the human polymeric immunoglobulin receptor (pIgR) gene: characterization of a cytokine-responsive enhancer in intron 1

Utgår fra

Institutt for patologi

Universitetet i Oslo

Instituttgruppe for laboratoriemedisin

Rikshospitalet

Disputas (dr.philos.) 28.3. 2003

Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler