Oksygen ved fødselsasfyksi

Fødselsasfyksi er en viktig årsak til nyfødtdødelighet og sykdom hos nyfødte i hele verden. Gjeldende retningslinjer for resuscitering av nyfødte barn anbefaler overtrykksventilering med 100 % oksygen. Det finnes i dag holdepunkter for at oksygen gitt i høye konsentrasjoner ved resuscitering kan stimulere til en toksisk kaskadereaksjon med skade av nerveceller. Avhandlingen tar utgangspunkt i at 100 % oksygen etter et opprinnelig insult påvirker hjernens metabolisme og reguleringen av blodgjennomstrømningen på en negativ måte og bidrar til utvikling av en sekundær hjerneskade. Spørsmålet er da om det derfor kan tenkes at lavere oksygenkonsentrasjoner kan påvirke denne kaskadeutviklingen i en gunstig retning. Avhandlingen omfatter fire eksperimentelle studier hvor nyfødte griser undersøkes i narkose. I arbeidet er målinger av hjernens mikrosirkulasjon og konsentrasjoner av nitrogenoksid (NO), hydrogenperoksid (H₂O₂), eksitatoriske aminosyrer (EAA) og hypoksantin (HX) sammenholdt med to ulike behandlinger, alvorlig hypoksi og reoksygenering med 100 % eller 21 % oksygen

Avhandlingen viser en stor grad av overlapping mellom de to gruppene når det gjelder sirkulasjonen i hjernen. Videre viste forsøkene at hypoksi fører til lave NO-konsentrasjoner i hjernevev, men økt konsentrasjon av H₂O₂ målt i nøytrofile granulocytter. Resuscitering med 100 % oksygen førte til en overproduksjon av både NO og H₂O₂. L-NAME, en NO-syntesehemmer, hadde ingen negativ effekt på hjernesirkulasjonen ved resuscitering med 100 % oksygen, men reduserte cerebral perfusjon i hypoksemiperioden til et kritisk lavt nivå. En delstudie viste at resuscitering med 100 % oksygen etter hypoksemi kombinert med iskemi (alvorlig asfyksi) normaliserer intracerebrale konsentrasjoner av eksitatoriske aminosyrer (f.eks. glutamat) og hypoksantin mer effektivt enn romluft.

Resultatene indikerer at en rekke oksygenrelaterte metabolitter kumulerer i hjernen som en konsekvens av biokjemiske forandringer ved hyperoksi i forbindelse med resuscitering av asfyktiske nyfødte griser. Disse biokjemiske endringene kan sannsynligvis påvirkes av lavere oksygenkonsentrasjoner uten å svekke hjernens blodgjennomstrømning. Det er mest sannsynlig at hjerneskade etter asfyksi utvikler seg i to faser, primært gjennom oksygen- og energimangel og sekundært gjennom bl.a. angrep av frie oksygenradikaler. Den sekundære skademekanismen er trolig assosiert med resuscitering med høye oksygenkonsentrasjoner.

Avhandlingen, basert på eksperimentelle studier viser, at 100 % oksygen som behandling ved asfyksi er problematisk. Ytterligere eksperimentelle og kliniske forskningsresultater er nødvendig for å kunne fravike en standardbehandling med 100 % oksygen ved resuscitering av nyfødte og forbeholde dette til enkeltpasienter på spesiell indikasjon.