Vektforandringer kan opptre som langtidsbivirkning av en rekke legemidler. Mange medikamenter med sentralnervøse angrepspunkter kan gi økt kroppsvekt. Antidepressiver og antipsykotika er blant disse og kan sannsynligvis påvirke signalsubstanser og reseptorer som regulerer matlysten (1). Antiepileptika kan ha ulik effekt på kroppsvekten. Mange kan gi tendens til vektøkning (2), mens noen kan føre til vekttap (3) (fig 1) (4 – 16).
Antiepileptikas effekt på kroppsvekten. Pilenes tykkelse er et estimat på graden av vektforandring basert på litteratur og/eller kliniske erfaringer (4 – 16)
Overvekt er et problem for mange pasienter med epilepsi. Årsakene er flere. En ukontrollert anfallssituasjon medfører ofte sosial tilbaketrekning og hemmet fysisk utfoldelse. Angst og mestringsproblemer kan øke matinntaket. Forekomst av nevrologiske utfall og psykisk utviklingshemning kan bidra til inaktivitet, som også resulterer i overvekt. Dette kan forsterkes av den medikamentelle behandlingen. Mange antiepileptika brukes i dag også ved andre indikasjoner enn epilepsi, først og fremst i psykiatrien og mot smerter. Vektøkning av antiepileptika er en langtidsbivirkning som lett kan oversees dersom pasientene ikke blir veid regelmessig.
Overvekt gir en betydelig helserisiko, særlig med tanke på aterosklerose, diabetes mellitus og hypertensjon. Dette er det viktig å ta hensyn til når pasienter med kroniske lidelser skal behandles medikamentelt over lang tid. Dårlig behandlingsetterlevelse kan også være et problem dersom pasientene merker at de legger på seg.
Her gis en oversikt over hvordan en del antiepileptika påvirker kroppsvekten.
Valproat
Valproat har sterkest vektøkende effekt. I kliniske undersøkelser opplevde 62 – 70 % av pasientene med valproat vektøkning (4, 5). Mekanismen er sannsynligvis sammensatt. Den kan delvis ha sammenheng med at valproat kan forsterke effekten av
Gabapentin
Dette legemidlet har strukturlikhet med GABA og synes å ha en doseavhengig vektøkende effekt. Økningen kan hos noen overstige 10 % av utgangsvekten (7). Årsaken antas å være en økt GABAerg effekt (2, 3).
Vigabatrin
En viss vektøkning har gått igjen i kliniske utprøvninger med vigabatrin. I en undersøkelse der man sammenliknet effekten av vigabatrin og karbamazepin, ble vigabatrin generelt bedre tolerert enn karbamazepin, men flere opplevde vektøkning med vigabatrin (11 % mot 5 %) (8). I en undersøkelse som varte opp imot ett år, la pasientene på seg 3,7 kg i gjennomsnitt (9). Årsaken antas å ha sammenheng med at dette legemidlet øker GABA-konsentrasjonen i hjernen.
Karbamazepin/okskarbazepin
Vektøkning er også rapportert som bivirkning av karbamazepin Hos noen pasienter kan dette være fremtredende (10), men vanligvis er ikke problemet stort. I en undersøkelse som varte i 16 uker, ble det funnet en signifikant vektøkning på 1,5 % hos pasienter som fikk karbamazepin som tilleggsbehandling (11). Pga. strukturlikheten med trisykliske antidepressiver antas det at dette kan være relatert til påvirkningen av noradrenerg og serotoninerg transmisjon. Det er velkjent at karbamazepin kan gi lave natriumverdier pga. vannretensjon. Denne effekten bidrar sannsynligvis i liten grad til vektøkning (3).
Okskarbazepin er kjemisk nær beslektet med karbamazepin. Effekten skiller seg sannsynligvis lite fra dette legemidlet, men langtidsundersøkelser av vektforandringer foreligger foreløpig ikke.
Lamotrigin
I en undersøkelse fra 2001 ble det ikke funnet signifikante vektforandringer hos pasienter som fikk lamotrigin monoterapi 200 mg/døgn i åtte måneder (5).
Felbamat
Dette antiepileptikum brukes sjelden pga. potensielt alvorlige bivirkninger fra beinmarg og lever. Vekttap er en vanlig bivirkning. I en undersøkelse fikk 75 % av pasientene redusert vekt, 34 % gikk ned mer enn 4 kg. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 23 uker. Mekanismen er ukjent, men en spesifikk appetittsenkende effekt har vært antydet (12).
Topiramat
Dette legemidlet er et sulfamatsubstituert fruktosederivat som opprinnelig var ment som et antidiabetikum, men ble utviklet som antiepileptikum (13). Vekttap er en av de vanligste bivirkningene. I kliniske undersøkelser av varighet på 13 – 16 uker er dette påvist hos henholdsvis 25 % og 42 % av pasientene (14, 15). Gjennomsnittlig vekttap var 5 – 7 % av utgangsvekten (15). I en langtidsoppfølging med fortløpende inkludering av pasienter som fikk topiramat ved Nevrologisk avdeling, St. Olavs Hospital, gikk nesten alle ned i vekt (gjennomsnittlig 9 % av utgangsvekten). Det gjennomsnittlige vekttapet flatet ut etter ca. halvannet år og gikk noe tilbake, men verdiene sprikte sterkt (16) (fig 2). Hos noen pasienter med diabetes mellitus er det rapportert om bedre blodsukkerkontroll under bruk av topiramat, og enkelte pasienter har fortalt at de har mindre lyst på søtsaker (13).
Fremstilling av gjennomsnittlig prosentvis vektreduksjon ved hjelp av polynomial regresjon hos 35 pasienter som ble behandlet med topiramat
Hos rotter er det funnet holdepunkter for at topiramat kan blokkere lipoproteinlipase i fettvev, samtidig som det stimulerer det samme enzymet i muskulatur og øker bidraget av fettsyrer i energiomsetningen. Det er også funnet at topiramat kan gi et redusert kaloriinntak hos rotter (17).
Andre antiepileptika
Vi er ikke kjent med at det er foretatt undersøkelser vedrørende kroppsvekt når det gjelder de eldre antiepileptika fenobarbital og fenytoin. Man har imidlertid ingen klinisk erfaring med spesielle vektforandringer ved bruk av disse. Foreløpig er det begrenset erfaring med det nye antiepileptikum levetiracetam, men i utprøvninger av kortere varighet er det ikke funnet holdepunkter for vektforandringer (18).
Det er foretatt undersøkelser med de to uregistrerte legemidlene tiagabin og zonizamid. Tiagabin synes ikke å påvirke kroppsvekten på tross av GABAerg mekanisme (11). Det er påvist vekttap i kliniske undersøkelser med zonisamid (19).
Konklusjon
Det er viktig å være klar over antiepileptikas effekt på kroppsvekten. Noen pasienter er spesielt sårbare for denne bivirkningen. Kombinasjoner av legemidler med vektøkende effekt kan være særlig uheldig. Hos overvektige pasienter bør man tilstrebe bruk av antiepileptika som ikke påvirker eller som helst reduserer kroppsvekten. Dette kan ha vesentlig betydning for pasientenes livskvalitet.
Hos pasienter med dårlig ernæringstilstand eller spiseforstyrrelser bør antiepileptika med vektreduserende effekt brukes med varsomhet.
