Jorden rundt som helseansvarlig for skipper og mannskap om bord på havseileren Djuice Dragons. Aktivitetskoordinator for et opplevelsessenter i Hemsedal. Sist sett som en av fire jentepirater på reise fra Kapp Gode Håp til Kairo. Hva blir det neste, Maja Storeide?
Maja Storeide på safari i hjertet av Botswana. Foto TV 2
Det er lett å tenke på Albert Åbergs mange «skal bare…» når man omsider lykkes i å få 34-åringen på tråden.
– Jeg er i Østerrike i dag, svarer hun blidt. Samme kveld er hun på TV, flykter fra et nesehorn, drikker zuluøl og deltar i maratongudstjeneste i Soweto. Når vi igjen slår nummeret til mobilen dagen derpå, er hun i Italia.
– Det er faktisk i embets medfør, og jeg skal bare være bortreist i tre uker, forsikrer Storeide, som denne gang skal legge til rette for regattaseiling i de indre deler av Europa.
Over de sju hav
Maj Elin Storeide, vanligvis kalt Maja, vokste opp på Stord, drog til USA i tre år for å studere kjemi og engelsk, før hun avla cand.med. eksamen ved Universitetet i Oslo i 1999. For 11 år siden var hun en av initiativtakerne til det som ble hennes arbeidsgiver gjennom det meste av studietiden. Norske Opplevelser selger skreddersydde arrangementer på Golsfjellet og i Hemsedal, og markedsfører seg overfor bedrifter som et «verktøy for utvikling» – i målgruppen bedre kjent som kick off eller teambuilding. Nettopp slikt man må ty til når man heter Knut Frostad, er skipper på en rosa seilbåt i den tidligere Withbread-regattaen og trenger et kjerneteam som følger racet hele veien.
Fra august 2001 til juni 2002 hadde doktor Storeide base i en flybåren con-tainer. Innimellom de lange strekkene på Volvo Ocean Race var det nemlig landligge i ti havner. Der bygde sponsorene opp telt og stands for å ta imot besøkende og mannskap fra de åtte deltakende båtene.
– Jeg var såkalt helsemedisinsk ansvarlig, på oppdrag for Pfizer. Det innebar å sørge for at kosten var korrekt sammensatt hos samtlige seilere, og koordinere den medisinske behandlingen som professor Sverre Mæhlum ordinerte for Frostads team. Det var litt av et sirkus i de ni fantastiske månedene regattaen varte, oppsummerer hun.
Langt unna Big Brother
Når dette leses, har Maja Storeide engasjement ved et legekontor i Oslo. Det passer bra siden ytterligere reising fortsatt hører med til «skal bare…». Turen tar hun gjerne sammen med andre kvinner, slik hun to ganger har gjort som deltaker i TV 2s serie Jentepiratene. I 2002 fulgte gjennomsnittlig 442 000 seere kokken, flyvertinnen, markedsøkonomen og legen på tokt i Karibia. Da var det mye seilbåt og blå laguner. I årets åtte program gikk kvinnene i land for å treffe mennesker.
– Konseptet må ikke forveksles med reality-serier. Å dele reiseopplevelser med seerne er milevis unna halvnakne, fulle Big Brother-deltakere, understreker Storeide.
Deltakerne i Jentepiratene ble forespurt ut fra trivselsfaktoren og skulle utgjøre en sammensveiset gjeng. Hittil har spinnesidens svar på Gutta på tur hatt best oppslutning i aldersgruppen 12 – 29 år, men også mange 30 – 49-åringer har fulgt piratene med på deres ferd til lands og til vanns.
– For oss er forberedelsene blitt mer enn halve turen. Vi benytter oss av eliminasjonsmetoden; det vil si først sitter vi med en lang liste over steder vi kunne tenkt oss å reise til, så finner vi passende tidspunkt utfra regntider og snømengder, hva som er trygt og hva som passer lommeboken.
Afrika fra tå til topp
Det er de fire programbærerne som tar den endelige beslutningen for reisemålet, og i 2003-utgaven ble Afrika vinneren. – Det er et kontinent som byr på varme menneskemøter, adrenalingivende opplevelser og et rikt dyreliv. Uten tvil finnes det områder i Afrika man skal ligge langt unna, men den reiseruten vi valgte, har tatt oss gjennom store deler av kontinentet uten fare for liv eller lemmer, forteller Storeide.
Turen varte i tre måneder, med start ved Sør-Afrikas sørspiss og innlåsing i en celle på Robben Island, hvor Nelson Mandela satt fengslet. Cape Towns hvite luksus, men også skyggesidene i slummen, gjorde sterkt inntrykk. Møtet med to små jenter som hadde mistet moren i AIDS, sitter i. Det samme gjelder 13-åringen Sim, som fikk et kort glimt av Norge under Norway Cup. Nå drømmer han om å bli som sitt norske forbilde, Ole Gunnar Solskjær.
– Sim har en livserfaring langt utover det vi venter av en tenåring hjemme. Han har lært seg å overleve gjennom idrett og ikke minst fotball. Han lever sammen med faren, som jobber 17 – 18 timer i døgnet, og drømmer om å bli rik for å hjelpe faren på hans gamle dager, sier Maja Storeide. Hun synes ikke programmene er spesielt vinklet mot kvinner, selv om det var viktig å la afrikanske medsøstre komme til orde.
Et naturlig supplement til TV-serien er å dele reisetips via Internett (se www.tv2.no/jentepiratene). Det var også slik hun holdt kontakten med hjemlandet, i tillegg til jevnlige samtaler med samboeren via satellittelefon. – Han var supporter hele tiden. Det er viktig å ha kontakt ofte siden vi begge reiser såpass mye i jobb-sammenheng.
Jentepiratene hadde ett mål med årets TV-serie: Å få seerne til selv å realisere en reise til fremmede land.
– Min drivkraft var også å gjøre en liten, liten forskjell for de menneskene vi møtte, legger Storeide til.
Hvor haren hopper neste gang? – Det blir nok en oppfølger. For eksempel er jo Australia et kontinent man bør få med seg en gang i løpet av livet, likedan en reise til de tidligere østblokkland. Det har vi allerede meddelt TV 2, sier den reisegale fornøyd.
