Flere studier viser en negativ trend i utviklingen av etiske ferdigheter i løpet av medisinstudiet.
Alder og medisinstudier burde øke evnen til moralsk refleksjon, men studier fra USA har vist at etiske ferdigheter heller kan svekkes i løpet av medisinstudiet. Dette er nå bekreftet i en studie fra Quebec, der 92 medisinstudenter ble invitert til å fylle ut spørreskjemaet Moral Judgement Interview, både ved starten av studiet og på slutten av tredjeåret (1). 54 studenter fylte ut skjemaet. Gjennomsnittsalderen ved siste måling var 21 år, 79 % var kvinner.
Gjennomsnittsskåren for moralsk utvikling endret seg ikke signifikant i løpet av treårsperioden, men det var en tendens til reduksjon. De som ved starten orienterte seg mot verdier som ansvar for andre og personlig forpliktelse, orienterte seg etter tre år i større grad mot hva andre gjør, hva som lønner seg osv.
– Ideelt sett burde disse funnene vært sett i forhold til en kontrollgruppe, sier professor Reidun Førde, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. I en kommentar i samme utgave av det kanadiske legetidsskriftet heter det at det er en lang vei å gå for å styrke etikkens rolle i medisinsk utdanning (2).
– Dette er det lett å slutte seg til. Mye tyder på at det er legers evne til samhandling med pasient og samfunn, ikke mangel på biomedisinske og tekniske kunnskaper, som er vår akilleshæl i dag. I løpet av studiet møter studentene rollemodeller som former deres holdninger, ofte uten at de selv er klar over det. Styrkingen av etikkens rolle må rette seg mot både kunnskaper og holdninger, men ikke minst via bevisstgjøring av lærerne om verdispørsmål i faget, sier Førde.
