Heldigvis eller dessverre så har vi ikke noen absolutt aldersgrense for hjertekirurgi. Det er for vanskelig.
I en ny artikkel beskrives 42 pasienter (22 kvinner) med alder fra 90 til 97 år da de ble hjerteoperert på New York Presbyterian Hospital fra 1993 til 2002 (1). Flertallet av pasientene (52 %) hadde uttalte plager av sin hjertesykdom (NYHA-klasse III eller IV). Dette betyr at en stor andel av pasientene hadde lettere plager. Tre av pasientene hadde gjennomgått hjertekirurgi tidligere, og ni pasienter gjennomgikk akuttoperasjon.
To pasienter døde operativt (30 dager). Da materialet ble gjort opp, levde 34 (81 %) av pasientene, og hadde da levd i 2,5 år i gjennomsnitt (spredning 0,2–7,1 år). De lå gjennomsnittlig 12 døgn på intensivavdeling, og de lå 20 døgn på sykehus i gjennomsnitt. Artikkelen diskuterer og går gjennom litteraturen for hjertekirurgi hos gamle.
I Norge er gjennomsnittsalderen på de som blir hjerteoperert rundt 65 år, og den eldste som blir operert er rundt 90 år. Andelen av de eldste er økende. Som i artikkelen (1) reflekterer dette faktum dilemmaet ved høy kvalitet; stadig flere vil ha utbytte av behandlingstilbudet. Dette er i tråd med det som skal ha blitt sagt av norsk hjertekirurgis far, Leif Efskind (1904–87) etter noen år: «Det som til å begynne med var kontraindikasjoner, er nå blitt indikasjoner.»
Diskusjonen rundt dette har sider ut over kirurgisk kvalitet. Det dreier seg blant annet om holdninger, økonomi, moral og ressursfordeling.
