9.1. 2003 døde overlege dr.med. Sigmund Vaage, 69 år gammel. Ett år tidligere fikk han en kreftsykdom som ikke lot seg radikaloperere. Han var ikke redd for å dø og bar sin sykdom med stor styrke.
Etter endt studium i Oslo i 1962 ble han prosektor ved Anatomisk Institutt og tok sin doktorgrad der i 1969. Her la han grunnlaget for sin vitenskapelige holdning, som preget ham resten av livet. Han startet sin kirurgiske karriere i 1968. Dette førte frem til spesialiteten både i generell kirurgi og barnekirurgi. I 1973 var han i tre mån-eder utsendt for Kirkens Nødhjelp til hungerkatastrofen i Etiopia. Der var han også i tre år fra 1975, som overlege og administrerende direktør ved Sidamo Regional Hospital i Yirga Alem. Han arbeidet for og oppmuntret til at unge kolleger på gitte vilkår skulle få tellende tjeneste ved sykehus i u-land. I 1982 startet han spesialistutdanningen i urologi ved Rikshospitalet, hvoretter han i 1986 ble avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling, Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane. Fra 1990 til sin død arbeidet han ved urologisk seksjon ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR).
Sigmund publiserte 50 vitenskapelige og 13 eksperimentelle arbeider foruten utallige posters og foredrag, og ivret for å få med seg unge kolleger i nye prosjekter. Dette forutsatte en systematisk monitorering, og var for ham et viktig ledd i deres vitenskapelige oppdragelse. I prosjektsammenheng fikk han etablert et kontor for klinisk urologisk forskning ved SiR, og til å hjelpe seg med arbeidet håndplukket han en dyktig medhjelper. Kvaliteten i dette arbeidet ble dokumentert etter en inspeksjon fra Food and Drug Administration i 2002.
Våren 2000 ble han avdelingsleder for avdeling for klinisk forskning ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Via stillingen i Tromsø fikk han kartlagt og publisert interessen og vilkårene for forskning blant unge leger.
Sigmund hadde flere internasjonale tillitsverv. Han var medlem av Group of infectious diseases in Nordic Society of Urology (1995 – 99) og medlem av den europeiske urologiske kreftforeningen EORTC fra 1996. I Norden markerte han seg i Scandinavian Prostatic Cancer Group hvor han var formann fra 1999 til sin død.
Sigmund var etisk og religiøst en reflektert og respektert person. I perioden 1984 – 89 var han formann i Norges kristelige legeforening. Han var også medlem i eksekutivkomiteen for den internasjonale moderorganisasjonen ICMDA i tiden 1990 – 2002.
Sigmund var en travelt opptatt mann. Derfor ble arbeidsdagene lange og nettene korte. Likevel var det sjelden vi så ham sliten. Han hadde en usedvanlig arbeidskraft og utholdenhet, men til tross for mange gjøremål hadde han alltid tid for sine kolleger. På samme måte tok han seg også av sine pasienter. Hans innsats er en stor utfordring for oss som nå overtar stafetten etter ham.
