Pasienter vil ofte gi uttrykk for takknemlighet overfor sin lege ved å gi en gave. Dette kan skape vanskelige bindinger og være i strid med helsepersonellovens forbud mot gaver i tjenesten. Når kan slike gaver likevel aksepteres?
En lege hadde mottatt 1 000 kroner som gave fra en pasient i forbindelse med sin 50-årsdag. Pasienten hadde gått hos legen i 15 år. Legen hadde forsøkt å takke nei, men pasienten insisterte. Legen følte det vanskelig å nekte å ta imot gaven og bad derfor Legeforeningen å vurdere om det å ta imot gaven var i strid med gaveforbudet i helsepersonelloven (1).
Helsepersonellovens bestemmelse om forbud mot gaver i tjenesten, er slik:
§ 9. Forbud mot gaver m.v. i tjenesten
Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.
Det stilles altså opp et forbud mot gaver på bakgrunn av to ulike vurderingstemaer. Det første knytter seg til om gaven – uansett verdi – er «egnet» til å påvirke yrkesutøvelsen på en «utilbørlig måte». I andre ledd gis et absolutt forbud mot gaver over en «ikke ubetydelig verdi».
Pasienten i det aktuelle tilfellet har en psykiatrisk sykdom, men hadde på gavetidspunktet ingen vrangforestillinger eller andre psykotiske symptomer. Det at pasienten har en psykiatrisk sykdom, skjerper kravene til legens varsomhet mot å ta imot gaver eller andre ytelser. Legen skrev til Legeforeningen at det ikke var forhold knyttet til behandlingen av pasienten som kunne medføre at pasienten skulle kunne få en annen oppfølging eller ytelser som følge av gaven.
Det at gaven ble gitt i anledning legens 50-årsdag, er i seg selv noe som taler mot at forbudet hindrer legen å ta imot gaven. En gave gitt mer tilfeldig ville i større grad reise spørsmål ved motivene både hos giver og mottaker. I dette tilfellet hadde legen dessuten forsøkt å takke nei, men uten at pasienten aksepterte dette. Det at legen tok kontakt med Legeforeningen, er også i seg selv et moment som taler mot at gaven er egnet til å påvirke legens yrkesutøvelse på en utilbørlig måte.
I annet ledd av bestemmelsen gis det et absolutt forbud mot å motta gaver over en ikke ubetydelig verdi. Dette beløpet vil kunne endre seg over tid, og lovens ordlyd må tolkes ut fra forholdene på gavetidspunktet. I lovens forarbeider er det antydet en grense på ca. 1 000 kroner i 1998-verdi. Etter Legeforeningens syn rammes derfor heller ikke gaven av dette forbudet.
Legeforeningen kom derfor frem til at for-budet mot gaver i helsepersonellovens § 9, første ledd ikke rammer gaven legen hadde mottatt fra pasienten i anledning legens 50-årsdag.
