Statsministrene i EU satser sterkt på å øke investeringene i forskning, fra 1,9 % til 3 % av EUs bruttonasjonalprodukt. Utfordringer på helseområdet kjennetegnes av potente teknologier med stor endringskraft.
Forskningsråd Gard Titlestad ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Foto Ellen Juul Andersen
Det sa forskningsråd Gard Titlestad ved den norske EU-delegasjonen da han foreleste om teknologisk utvikling – organisatoriske og faglige konsekvenser, i Bergen i april i år.
Titlestad stilte spørsmål om hvilke muligheter og utfordringer det europeiske forskningsområdet (ERA) og EUs rammeprogram (1 ) gir i denne sammenheng.
Satsing på eHelse Forskningsråden siterte den norske regjeringen, som sier (2 ): «Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de fremste landene i verden innenfor ny teknologi, kompetanse og kunnskap. Det skal derfor legges større vekt på kommersialisering av forskningsresultater. Den norske forsk-ningsinnsatsen må økes. Det kreves betydelig innsats om vi skal nå målet om å være på OECD-landenes gjennomsnittlige nivå i 2005.»
– Forskning er sentralt for å nå målet. Vi kan få drahjelp til dette av EUs 6. rammeprogram, mente Gard Titlestad. Han trakk frem ett eksempel, eHelse: – Rammeprogrammer har aldri før inneholdt større muligheter for helseområdet, inkludert livsvitenskaper og bioteknologi, IT, matsikkerhet og helsepolitikk.
Innen EU er eHelse en sentral del av handlingsplanen eEurope 2005 . Den innebærer at det skal lages elektroniske helsekort, etableres helsenettverk med blant annet online-helsetjenester med råd til pasienter, telemedisinske konsultasjoner og elektronisk forskrivning av medikamenter.
– eHelse er en forbrukerorientert modell hvor aktørene samarbeider og utnytter IKT, inkludert Internett-teknologi, for å organisere, levere og stå for helsetjenester samt administrere hele helsetjenestesystemet, forklarte Titlestad.
Spredning av god praksis
Rammeprogram gir løsninger EUs 6.rammeprogram skal implementere ERA og skape et indre marked for forskning, tilsvarende hva det indre marked i Norge i dag er en del av gjennom EØS-avtalen.
– Programmet tilbyr nye og betydelig mer slagkraftige virkemidler, og introduserer store endringer i gjennomføring av forskningen, mente Gard Titlestad. – Det setter forholdet mellom nasjonal og europeisk forskning på dagsordenen på en helt ny måte. Den forskningsmessige delen av eHelse ivaretas også gjennom rammeprogrammet.
– Hensikten er å få bedre effekt av all europeisk forskning, ikke bare den3 ), gir landene mulighet til å få støtte fra EU til å implementere nasjonale programmer og aktiviteter i fellesskap, sa han.
– Målsettingen er å motvirke fragmentering av forskningen, bidra til større konsentrasjon og integrasjon, fremme kvalitet og derved oppnå såkalt kritisk masse for gjennombruddsforskning. Det er videre et mål å forenkle prosedyrer og gi deltakerne større autonomi og fleksibilitet.
De nye instrumentene skal vurderes i 2004: – Vi vil se en økning i kunnskaps- og teknologioverføring gjennom forskningsdeltakelse i EU, tror Titlestad. – Industri, forskning og myndigheter må arbeide sammen for problemløsning og verdiskapning. Derfor vil bruk av nasjonale muskler kunne skape internasjonalt utbytte i fremtiden.
Aksjonsplan Ifølge forskningsråden satser EU, som en del av Lisboa-strategien (1 ), sterkt på å øke investeringene i forskning. Målet er en økning fra 1,9 % til 3 % av EUs bruttonasjonalprodukt.
Etter statsministrenes beslutning på toppmøtet i mars i år, skal dette skje gjennom en aksjonsplan. Aksjonsplanen inneholder en rekke konkrete forslag som landene kan ta i bruk. EU-kommisjonen forventer at 3 % forskningsinvestering med størst økning fra privat sektor, vil bidra til 0,5 % økning av den økonomiske vekst og 400 000 nye jobber hvert år fra 2010.
– Aksjonsplanen er også en mulighet for Norge til å la seg inspirere, utfordre og «presse» gjennom prestasjonssammenlikninger (benchmarking). Den kan sånn sett bety drahjelp til å nå det norske målet: gjennomsnitt av OECD-nivået innen 2005, oppsummerte Gard Titlestad.
Mens innhold og budsjett ble forbausende raskt vedtatt, ble etikkdiskusjonen svært omfattende under behandlingen av EUs 6. rammeprogram.
På et møte i september i fjor vedtok konkurranseevnerådet i EU at det innen 31.12. 2003 skal etableres detaljerte implementeringsregler for finansiering av forskningsaktiviteter som involverer bruk av humane embryoer (befruktede egg) og humane embryonale stamceller. Inntil reglene er etablert, suspenderes finansiering av slike aktiviteter med unntak av «banked or isolated human embryonic stem cells in culture».
EU-kommisjonen la nylig frem en rapport om human embryonal stamcelleforskning. Rapporten dannet grunnlag for et seminar om bioetikk den 24. april.
– Ulikhetene blant medlemslandene når det gjelder hva som er etisk akseptabelt, gjenspeiler divergensen mellom landene. Den nasjonale regulering er i samsvar med subsidaritetsprinsippet. Imidlertid må man komme til enighet om hva som kan finansieres over 6. rammeprogram, og det blir en spennende diskusjon, sier Gard Titlestad.
Konkurranseevnerådet, som omfatter forskning, industri og indre marked, skal på ny diskutere bioetikk i september 2003.
