Helse og velferd hos barn i Norden

Sett fra et folkehelseperspektiv er det mange grunner til at barns helse er viktig. Barn er en sårbar gruppe i samfunnet, og barns helse og velferd kan derfor på mange måter reflektere samfunnets evne og vilje til omsorg. Samtidig er barnet prisgitt sine omgivelser uten egen politisk innflytelse. Helse i barnealder er dessuten av stor betydning for helse i voksen alder.

Undersøkelsen var en delundersøkelse av en større nordisk undersøkelse i regi av Nordiska hälsovårdshögskolan i Göteborg, og ble gjennomført blant barn i alderen 2 – 17 år i 1996. Et tilfeldig utvalg av ca. 3 000 barn i aldersgruppen 2 – 17 år i hvert land (Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark) ble plukket ut fra befolkningsregisteret. Barnas foreldre fikk tilsendt et spørreskjema med bl.a. spørsmål om sykdom og bruk av helsetjenester. Spørreskjemaet inneholdt også spørsmål relatert til foreldrenes helse og velferd. Ca. 10 000 barn deltok i studien.

Forekomsten av kroniske sykdommer var totalt 14,5 %. Astma, høysnue og eksem var de største diagnosegruppene, og utgjorde til sammen ca. halvparten av alle kronisk syke barn. Forekomsten av hodepine, magesmerter og ryggsmerter var på henholdsvis 14,8 %, 8,3 % og 4,7 %. Forekomsten av kroniske sykdommer og smerter var høyest i de laveste sosialklassene. Ca. 1/5 av barna i studien hadde konsultert allmennpraktiker og ca. 1/7 hadde vært hos spesialist de siste tre måneder. Konsultasjon hos allmennpraktiker var uavhengig av foreldrenes sosialklasse, mens bruk av spesialist var høyere blant barn av foreldre i de høyeste sammenliknet med barn av foreldre i de laveste sosialklassene. Dette til tross for at en høyere andel foreldre i de laveste sosialklasser syntes det var viktig at legen var spesialist når de kontaktet helsetjenesten pga. sykdom hos barnet. Forskjellen i bruk av spesialisthelsetjenesten var større blant barn med kroniske sykdommer sammenliknet med barn uten kroniske sykdommer. Foreldre til barn med diabetes, epilepsi og psykiske problemer hadde ca. 2 – 5 ganger så høy risiko for å ha lav mestring enn foreldre til barn uten kroniske sykdommer.

Avhandlingen har bidratt med ny kunnskap om barns helse sett i et folkehelseperspektiv (child public health) der forskning hittil har vært svakt representert i norsk sammenheng. Resultatene gir viktig basiskunnskap for videre forskning på årsaker til sosial ulikhet med hensyn til helse og for å klargjøre sammenhengen mellom kronisk sykdom hos barnet og foreldrenes helse.