Smertelindring med fysioterapi

I forbindelse med fremveksten av kunnskapsbasert medisin, ble det publisert en rekke systematiske oversiktsartikler som gav inntrykk av at fysioterapi ikke hadde effekt på muskel- og skjelettsmerter. Avhandlingen tar for seg gyldigheten til et knippe av disse systematiske oversiktsartiklene, og konkluderer med at mangelfulle litteratursøk, inklusjon av studier med ineffektive doser, stor variasjon i vurdering av metodologisk kvalitet og manglende evaluering av dose og behandlingsprosedyre, begrenser deres vitenskapelige verdi. Funnene viste dessuten at det er behov for å modifisere vitenskapelige modeller for oversiktsartikler om fysioterapi. Dette kan gjøres gjennom innføring av en kvalitetsvurdering på behandlingsprosedyrer og dosering og ved en forenkling av den metodologiske evaluering av studier.

Avhandlingen består videre av studier som er nødvendige for å fastslå den optimale dose for lindring av smerter fra seneapparatet med laserbehandling, og smerter etter operasjon med strømbehandling. Gjennom en eksperimentell studie med strømbehandling på friske mennesker, viser avhandlingen en klar sammenheng mellom høy stimuleringsintensitet og smertelindrende effekt i form av heving av den mekaniske smerteterskel. På grunn av laserlysets begrensede penetrasjonsevne i biologisk vev, har man gjennomført ultralydsmålinger for å finne avstander fra hudoverflaten til kroppens sener. Dermed kan man beregne laserlysets energitap, og hva den optimale dose på hudoverflaten bør være. Studien viste også at det er nødvendig å variere dosering av laserbehandling ut fra lokale anatomiske forhold, og gir derfor en oversikt over optimale doser for de vanligste lokalisasjoner for senebetennelse.

I avhandlingens neste del blir det vist med to modifiserte metaanalyser at de antatte optimale doser for laser- og strømbehandling er signifikant mer effektive enn andre doser som har vært brukt i publiserte studier. Den gjennomsnittlige effekten av optimal laserbehandling er 32 % bedre enn placebo etter åtte behandlinger over 2 – 4 uker, og dermed på høyde med steroidinjeksjoner og medikamenter. Optimal transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) med høyeste tolerable stimuleringsintensitet, elektrodeplassering rundt operasjonssåret og kontinuerlig stimulering, viste seg å redusere behovet for opioider og andre smertestillende medikamenter med 35 % i den tidlige postoperative fase. En fordel med laser- og strømbehandling er at disse metodene har få og ubetydelige bivirkninger sammenliknet med farmakologiske intervensjoner.

Avgjørende faktorer i valget mellom fysioterapi og farmakologiske intervensjoner ved muskel- og skjelettsmerter bør derfor være vurdering av kostnader og tilgjengelighet, pasienters ønsker, risiko for bivirkninger og kronifisering, samt behandlerens kunnskap om optimal behandlingsprosedyre og dose.