Old Drupal 7 Site

Legeforeningens fremtidige organisasjon

Sverre Strand Om forfatteren
Artikkel

Landsstyret påla sentralstyret å fullføre arbeidet med forslag til endringer i Legeforeningens organisasjonsmessige oppbygning og struktur.

Landsstyrets møtedirigenter Bjørn Martin Aasen og Marta Ebbing, sammen med Terje Vigen, konstituert generalsekretær. Foto Ellen Juul Andersen

Et samstemt landsstyre vil ha sterke, slagkraftige og geografiske enheter. Innen 31. august skal fylkesavdelingene selv finne ut hva slags organisering de finner mest hensiktsmessig. Foto Lisbet T. Kongsvik

Sentralstyret skal ta utgangspunkt i organisasjonsutvalgets innstilling av 30. januar 2003, høringsuttalelsene og debatten på landsstyremøtet (1). Landsstyret vedtok at det arbeidet skal skje etter følgende prinsipper og prosess:

Generelt

Legeforeningen skal fortsatt ha en obligatorisk fordeling av medlemmer etter to akser – én etter geografisk tilhørighet og én etter yrkestilhørighet. Legeforeningen skal fortsatt omfatte sammenslutninger i form av fagmedisinske foreninger som skal danne et viktig organisatorisk grunnlag for Legeforeningens arbeid med medisinsk utdanning, fag- og kvalitetsutvikling. Fagmedisinske foreninger og andre spesialforeninger godkjennes av sentralstyret.

Geografiske enheter

Landsstyret ser det som ønskelig at Legeforeningens geografiske enheter kan utvikles til mer slagkraftige enheter enn flertallet av de nåværende fylkesavdelinger når det gjelder økonomi, grunnlag for rekruttering, skolering, drift av tillitsvalgtapparat etter hovedavtale og andre foreningsverv.

Forutsetningen for at en slik utvikling skal bli vellykket, er at de lokale enhetene selv finner det hensiktsmessig og selv styrer utviklingen. Selv om foreningen bør ha en nasjonal hovedstruktur, må forutsetningen om en viss autonomi måtte innebære at løsningene kan variere noe fra landsdel til landsdel. De fremtidige geografiske avdelingene kan eksempelvis utgjøres av: ett fylke, to eller flere fylker, et lokalsykehusområde, ett helseforetaksområde, to eller flere helseforetaksområder eller et regionalt helseforetaksområde.

Landsstyret konstaterer at behovet for et regionalt foreningsorgan i forhold til de regionale helseforetak, kan dekkes tilfredsstillende gjennom et samarbeidsorgan for underliggende avdelinger etter mønster av nåværende regionsutvalg.

Landsstyret forutsetter at forslag til avdelingenes utstrekning og navn bestemmes etter en samarbeidsprosess mellom de enkelte av de nåværende fylkesavdelinger som sogner naturlig til hverandre geografisk, kommunikasjonsmessig og organisatorisk. Samarbeidet skal ellers omfatte spørsmål om hvilke foreningsorganer som bør finnes innen avdelingens område, og hvordan en lokal struktur av tillitsvalgte ved arbeidsplassene og utvalg som nedsettes av avdelingen, skal kunne ivareta medlemmenes ulike interesser på kommunalt/interkommunalt nivå, enkeltinstitusjonsnivå og helseforetaksnivå.

Det må også drøftes i hvilken utstrekning en ny form for avdelingsdannelse må etablere lokalt sekretariat og eventuelt hva som kreves av sakkyndig støtte fra det sentrale sekretariat.

Samarbeidet forutsettes igangsatt ved at fylkesavdelingenes styrer innen hver av landsdelene avgjør hvem de kan tenke seg å samarbeide med. Deretter skal de som er blitt enige om å forsøke et samarbeid, nedsette et felles samarbeidsutvalg. Sentralstyret underrettes om hvilke samarbeidsutvalg som igangsettes. I samarbeidsutvalgene må alle yrkesforeningene være rimelig representert. Dessuten bør det innbys representant for nærmeste avsnitt av Norsk medisinstudentforening. Fylkesavdelinger som ikke ser en mulig endring som hensiktsmessig, eller som ikke oppnår å komme i samarbeidsposisjon til andre, underretter sentralstyret.

Organisasjonsutvalget, som ble ledet av Bjørn Halvorsen, fikk atskillig ros for vel utført arbeid. Foto Stine B. Nesje

Frister og funksjonstid

De første rapporter avgis avdelingsvis innen 31. august 2003. Det avgis progresjonsrapport innen 31. oktober 2003. Resultatene av samarbeidet oppsummeres i én felles rapport fra de samarbeidende avdelinger, som sendes sentralstyret innen utgangen av 2003.

Landsstyret har merket seg ønsket om å gjøre de fem regionsutvalgene mer representative, og besluttet at utvalgene 1. september 2003 utvides, slik at de omfatter lederne av samtlige fylkesavdelinger i regionen, én representant fra alle de yrkesforeninger som ikke er representert gjennom lederne, samt en representant for Norsk medisinstudentforening fra nærmeste universitet. Dog skal regionsutvalgets leder ikke ansees å representere yrkesforening.

Når det gjelder regionsutvalgenes myndighet, viser landsstyret til vedtaket fra landsstyremøtet i Tromsø i juni 2002, der annet ledd lyder: «Regionsutvalgene representerer Legeforeningen på regionalt nivå. Utvalgene kan vedta å samordne synspunkter og interesser, avgjøre uenighet og forplikte medlemmer i regionen i viktige spørsmål.» Landsstyret bekrefter dette vedtak og forlenger regionsutvalgene funksjonstid fra 1. september 2003 til 31. august 2005.

Yrkesforeninger

Landsstyret vil prinsipielt uttale at yrkesforeninger bør bygge på naturlige interessefellesskap som ikke kan antas forsvarlig ivaretatt av andre, og som kan innebære praktiske konsekvenser for den videre organisering av arbeidet med å fremme yrkesforeningens interesser gjennom kollektive avtaler/mønsteravtaler eller liknende.

Landsstyret vil ikke ta initiativ til å endre status for noen av de nåværende yrkesforeninger, men vil med tanke på best mulig ressursutnyttelse se det som ønskelig at spørsmål om en forenkling basert på frivillig sammenslutning blir drøftet nøye.

Sentralstyret skal innen årets utgang innby yrkesforeningene til drøfting av spørsmålet om sekretariatsordning for yrkesforeningene.

Spesialforeninger mv.

Landsstyret har merket seg oppslutningen om organisasjonsutvalgets forslag for å styrke det medisinsk-faglige arbeidet som finner sted innenfor Legeforeningen, og ser det som viktig at essensen i disse forslag omsettes til praktiske tiltak så snart som mulig.

Landsstyret ber sentralstyret sørge for at sekretariatet fra og med 2004 settes i stand til å betjene de spesialforeninger som dekker én eller flere godkjente spesialiteter med to årsverk og etter de retningslinjer som er foreslått av organisasjonsutvalget. Det skal inntil videre dreie seg om økt innsats og prosjektstøtte på områdene utdanning, fagutvikling og kvalitetsutvikling.

Sentralstyret skal innby spesialforeningene til dialog om den nærmere utforming av det tilbud hovedforeningen skal yte og mulighetene for en utvidelse av finansieringen av dette.

Sentralstyret bes innlede drøftinger med spesialforeningene om en videreutvikling av hovedforeningens støtte til spesialforeningenes arbeid, etableringen av et sentralt fagråd som kan delegeres beslutningsmyndighet på visse områder, og for øvrig virke samordnende for spesialforeningenes aktiviteter og rådgivende overfor sentralstyret i faglige og fagpolitiske spørsmål. Landsstyret setter som forutsetning for disse drøftinger at Legeforeningens enhet og enhetlige ledelse under sentralstyre og president skal være usvekket.

Landsstyret pålegger sentralstyret å sørge for at det til landsstyremøtet 2004 foreligger et forslag til vedtak av regler for samhandling med legemiddelindustri og medisinsk-teknisk utstyrsindustri. Reglene skal ikke bare gjelde spesialforeningene, men alle ledd i foreningen. Det må gis god tid til drøftinger, debatter og høringer internt i foreningen innen vedtaksforslaget legges frem.

Landsstyret har merket seg forslagene om å gjøre medlemskap i fagmedisinske spesialforeninger obligatorisk på samme måte som medlemskap i avdelinger og yrkesforeninger. Landsstyret pålegger sentralstyret å utrede dette spørsmål som ledd i det videre arbeid.

Sentralstyret skal dessuten vurdere opprettelsen av et råd for grunnutdanningen.

Samlet forslag

Landsstyret forutsetter at sentralstyret på basis av det foreliggende arbeid og dette vedtak, samt resultatene av deldrøftingene, rapportene og utredningen, utarbeider et samlet forslag til endringer og fornyelser av Legeforeningens organisasjonsmessige oppbygning, struktur og virkemåte.

De administrative og økonomiske konsekvenser ved forslaget skal så langt det er mulig være utredet. Dersom forslaget medfører et høyere kostnadsnivå, skal det fremgå hvordan dette er tenkt finansiert.

Forslaget sendes på høring i foreningen med høringsfrist 31. desember 2004.

Endelig landsstyrebehandling

Etter høringen utarbeider sentralstyret sitt endelige forslag, ledsaget av forslag til nye vedtekter, for behandling av det ordinære landsstyremøtet i 2005. Landsstyret antar at iverksettelse av nye vedtekter bør kunne skje med virkning fra 1. september 2005.


Medisinstudentenes humanitæraksjon 2003 skal vies bekjempelse av guineaorm i Sudan. Ved denne aksjonen mener studentene at det skal være mulig helt å få utryddet guineaorm.

Hans Jacob Westbye, Erlend Strønen, Cecilie Blakstad og Ragnhild Øydna Støen var svært fornøyd med T-skjortesalget. Foto Lisbet T. Kongsvik

Humanitæraksjonen har denne gang inngått et samarbeid med HDI (Health & Development International). HDIs mål er å befri folk fra invalidiserende, utryddbare sykdommer som guineaorm og elefantsyke.

For å finansiere trykking av materiell til aksjonen solgte medisinstudentene T-skjorter under landsstyremøtet. Salget gikk strykende og det var ikke få delegater som etter hvert ikledde seg de fargerike T-skjortene.

Selve aksjonen går av stabelen i andre uke av september (1). I forkant av, og under selve aksjonsuken, vil det være en rekke faglige og underholdende arrangementer i de fire universitetsbyene.


TaraldsetAnders

121 delegater var samlet til landsstyremøtet i Molde. Av disse representerte 81 avdelingene, 20 yrkesforeningene og 11 spesialforeningene. Ni av delegatene var sentralstyremedlemmer.

Gjennomsnittsalderen blant delegatene var vesentlig høyere enn i 2002, med 45,7 år mot 44,3 år i 2002. Foto Lisbet T. Kongsvik

Studentene var sterkt underrepresentert i Molde. Medlemmer av Norsk medisinstudentforening (Nmf) utgjør 16,7 % av Legeforeningens medlemmer, mens de i landsstyret kun hadde sju delegerte, dvs. 5,8 %.

Av de 81 fra avdelingene, var seks fra Nmf. Studentforeningen har også en representant i sentralstyret.

Høyere gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen blant delegatene var vesentlig høyere enn i 2002, med 45,7 år mot 44,3 år i 2002. Gjennomsnittsalderen blant alle Legeforeningens medlemmer er 44,1 år. Gjennomsnittsalderen blant de delegerte var 47 år for menn og 43 år for kvinner.

31,4 % av de delegerte var kvinner, mot 29,2 % i 2002. Blant alle Legeforeningens medlemmer utgjør kvinnene 36,9 %. Kvinner er altså klart underrepresentert i landsstyret.

Eldst og yngst

De eldste representantene var de to delegerte fra Eldre lægers forening på henholdsvis 74 og 78 år. Den yngste delegerte var 21 år fra Norsk medisinstudentforening. Aldersgruppen 50 – 59 år var klart overrepresentert (spesielt 50 – 54 år), mens det var klar underrepresentasjon av leger under 30 år og leger over 59 år, spesielt blant pensjonerte leger.

Det var bare tre leger under 30 år blant de delegerte. Dette tilsvarer 2,7 % av de yrkesaktive delegerte legene, mens leger under 30 år utgjør 6,2 % av de tilsvarende legemedlemmene. Aldersgruppen 50 – 54 år utgjorde 24,1 % av de yrkesaktive delegerte legene, men bare 14,2 % av de tilsvarende legemedlemmene.

Flest fra Norsk overlegeforening

Yngre legers forening var ikke lenger nevneverdig underrepresentert slik de har vært i tidligere landsstyreperioder, men likevel klart svakere representert enn i 2002. Yngre legers forening hadde 33 delegerte, mens Norsk overlegeforening (Of) som er den største yrkesforeningen totalt sett, hadde 38 og var svakt overrepresentert.

Offentlige legers landsforening hadde 10,7 % av de delegerte mot 4,0 % av de yrkesaktive legemedlemmene under 70 år, mens Alment praktiserende lægers forening bare hadde 16,1 % av de delegerte mot 23,0 % av de yrkesaktive legemedlemmene under 70 år. De øvrige tre yrkesforeningene var representert omtrent slik medlemstallet tilsier.

Av fylkesavdelingene hadde Oslo legeforening flest representanter med 14, mot 15 i forrige landsstyreperiode.

29 av 43 spesialiteter

Det var totalt 113 spesialistgodkjenninger blant de delegerte. Av totalt 43 godkjente spesialiteter, var bare 29 representert i landsstyret. Blant de største spesialitetene som ikke var representert i landsstyret, var urologi, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, karkirurgi, plastikkirurgi, nyresykdommer og thoraxkirurgi. I motsetning til i forrige landsstyreperiode var spesialitetene øre-nese-halssykdommer, lungesykdommer, medisinsk biokjemi og geriatri i fjor og i år representert i landsstyret.

Av de største spesialforeningene var Norsk psykiatrisk forening mest underrepresentert, med bare to delegerte av totalt 1 045 medlemmer. Også Norsk indremedisinsk forening var noe underrepresentert, med fire delegerte til landsstyret av sine totalt 649 medlemmer.

De største spesialforeningene som ikke var representert i landsstyret, var Norsk revmatologisk forening med 176 medlemmer, Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering med 158 medlemmer og Norsk trygdemedisinsk forening med 141 medlemmer.

For mer detaljert informasjon, se www.legeforeningen.no/index.db2?id=18563


Landsstyret vedtok nytt prinsipp- og arbeidsprogram for 2003 – 2005. For første gang vedtok også forsamlingen å benytte en redaksjonskomité til å redigere de forslagene som ble fremsatt under møtet.

Prinsipp- og arbeidsprogrammet har gjennomgått en betydelig redigering og har blant annet langt færre kapitler enn tidligere. Programmet er nå inndelt i seks kapitler som omhandler etikk, inntekts- og arbeidsforhold, utdanning, forskning og fagutvikling, forebyggende og helsefremmende arbeid, helsepolitikk og Legeforeningens organisasjon.Landsstyret vedtok blant annet at Legeforeningen skal arbeide for å etablere kombinerte stillinger med kliniske avdelinger for leger i forsker- og undervisningsstillinger. Videre skal foreningen arbeide for å forebygge psykiske lidelser blant barn og unge. Landsstyret vedtok også et punkt om at foreningen skal arbeide for å stimulere leger til å skaffe seg generell lederkompetanse og påta seg leder-verv.Flere forslag ble vedtatt oversendt sentralstyret. Blant disse ett om at foreningen skal utarbeide en strategi for eventuelt fremtidig legeoverskudd.


HusomNina

Både president Hans Kristian Bakke (40) og visepresident Yngve Mikkelsen (38) ble gjenvalgt med applaus på landsstyrets siste dag i Molde.

Det nye sentralstyret for perioden 2003 – 2005 (bak f.v.): Anne Mathilde Hanstad, Ragnhild Øydna Støen, Torun Janbu, Lars Eikvar, Terje Bjørn Keyn, Ottar Grimstad, Hans Kristian Bakke, Yngve Mikkelsen og Asle W. Medhus. Foto Jo-Endre Midtbu

Foruten presidentskapet var det kun Lars Eikvar fra det sittende sentralstyret som ønsket gjenvalg.

Det nye sentralstyret for 2003–2005

– Lars Eikvar (43), Oslo. Han er leder av Norsk overlegeforening og har sittet flere år i landsstyret. Eikvar er seksjonsoverlege ved Klinisk kjemisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.

– Anne Mathilde Hanstad (49), Jørpeland i Rogaland. Hun sitter i styret i Alment praktiserende lægers forening, er medlem av Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og har sittet åtte år i spesialitetskomiteen i allmennmedisin, hvorav fire som nestleder. Hun har vært nestleder i spesialitetsrådet i fire år og har sittet fire år i kurskomiteen i Rogaland, hvorav to som leder. Hanstad er allmennpraktiserende lege ved Rådhusgaten legegruppe, Jørpeland.

– Torun Janbu (48), Bærum. Hun er leder av Oslo legeforening, tidligere leder av Norsk overlegeforening, leder av Legeforeningens regionsutvalg Øst og leder av Legeforeningens likestillingsutvalg. Janbu er overlege ved ortopedisk avdeling, Rikshospitalet.

– Asle W. Medhus (33), Oslo. Han er styremedlem i Yngre legers forening og varamedlem i det sittende sentralstyret. Medhus sitter i lønnsutvalget, tariffutvalget og styret for Kvalitetssikringsfond II. Han er assistentlege II ved medisinsk seksjon, Ullevål universitetssykehus.

– Terje Bjørn Keyn (55), Skien. Han er styremedlem i Norsk overlegeforening, leder av Telemark legeforening, ansatterepresentant og konserntillitsvalgt Helse Sør RHF. Han har permisjon fra stilling som seksjonsoverlege ved Klinikk for akuttmedisin, Sykehuset Telemark, Skien.

– Ragnhild Øydna Støen (23), Asker. Hun er leder av Norsk medisinstudentforening og medlem av turnusrådet. Øydna Støen er medisinstudent ved Universitetet i Oslo.

– Ottar Grimstad (53), Hareid. Han er leder av Møre og Romsdal legeforening, medlem av Alment praktiserende lægers forening, leder av Legeforeningens regionsutvalg Midt-Norge og hovedtillitsvalgt for felles kommunalt ansatte/privatpraktiserende allmennleger i Hareid kommune der han er allmennpraktiker ved Hareid legekontor.

Vararepresentanter

– Tone Dorthe Sletten (38), Trondheim. Yngre legers forening, Sør-Trøndelag legeforening.

– Svein Rønsen (53), Fredrikstad. Offentlige legers landsforening, Østfold legeforening.

– Åge Henning Andersen (53), Kongsvinger. Alment praktiserende lægers forening, Hedmark legeforening.

Hans Kristian Bakke ble gjenvalgt med applaus på landsstyremøtets siste dag. Foto Lisbet T. Kongsvik

Seks ønsket ikke gjenvalg

Seks av de sittende sentralstyremedlemmene ønsket ikke gjenvalg. Einar Hysing trakk seg etter tre perioder i sentralstyret, Anne Grethe Olsen etter to og Anne Mørch Larsen, Kåre Løvstakken og Øyvind Østerås etter én periode. Berit K. Norling har kun sittet som fast representant siden februar, etter at Anette Fosse trakk seg fra sentralstyret.

Anbefalte artikler